GULLBOK4 Poesi 2008-4 Del5 *Sigve Lauvaas

H.Sørensen-Ill.

Del5

NEDLAGT BRUK

Her veks det frodig på mo og myr,

Langs vei og sti, og på vollen.

Skogen veks som ammekyr.

Det glitrer i snø på Kollen.

Langt til fjells, her er fred og ro

Og byggesteiner for utedo.

Her gikk gris og sau, og geiter.

Guri flytte bak kirkegrind.

Huset ble til rov for vær og vind.

Lys fred over folkelivet.

Lys fred over Ødegarden,

Og Plassen til Lars og Guri.

ROSER

Alle drømmer ble oppfylt

I din sammenslåtte sommerkjole.

Vi bærer hverandres maske

Og vet at vi fylles med skygge.

Et halsbånd, et kjede, en perle, en ring.

Vi sitter og mimrer de nære ting,

Og skogen suser der ute.

Hun er som en slyngplante. Alt har hun fått,

Juvelen fra Argentina.

Jeg fletter en rosenkrans til din prakt.

På slottet danser en kvinne.

Roser og vin er en farlig ting.

Jeg reiser, men vet at jeg snart er din,

I lystige, kjærlige drømmer.

Hjertet hamrer. Mitt vaktsomme blikk.

Hun er jo et under. Jeg ser hennes svaiende kropp:

Eggende, rolig og pen. Og hun haster forbi.

En prinsesse er født for sin tid.

GAMMEL

Hvor gammel er sola?

Øyner som ser

Sier ikke et ord.

De er kloke.

Alder og år er en gåte.

Tiden er spunnet garn.

Hvor mye må til for en lue?

Det gjelder å være kar.

Liten og yndig pike

Ror i åpen båt.

Den gamle skal vente og tie

Til ungjenta går i land.

Den unge blir eldre på Bakkestø gård.

Solen går ned bak fjellet.

Så kommer vinter med storm og snø,

Og ingen ror båten, ingen kan le.

Hun døde i 1811.

KORN

Ingen har talt så grundig

Om lys og korn.

Evigheten ble liksom borte

I et veldig blaff.

Elske og ære, forsoning,

Og modne sjeler

I hemmelig dans på fjellet.

Liljekonvall i varme hender,

Og takk for et lykkelig møte,

Styrer oss ned.

I hagen møter jeg Gud.

KRAFT

Ny kraft er renset i lys.

Mennesker søker det som er bortenfor,

Lengter til det innerste.

Vi går våre egne veier,

Søker rom etter rom.

Lyset holder oss våkne.

Sjelen er tørrlagt, som ørkenjord.

En stjerne steg opp.

Vi trenger å se.

Vi trenger en kraft som gir liv.

Helbredelse,

Kraften som gjør at knopper brister,

Som fører hjerter sammen,

Som smiler og ler med hellig fryd.

Underet peker på Gud,

Men hvem kjenner Den hvitmalte kirke

Som ikke kan se?

 Vi trenger lys.

SLAVE

Erobret blir den som erobrer.

Jeg vil ikke være herre over noen,

For jeg vil ikke være slave.

Jeg føder mine tanker i stillhet.

Mine føtter bærer min sjel og mine ord.

Jeg tegner et hjerte og sier:

Dette er meg. Jeg ønsker fred i verden.

Slå murene ned. Bygg alter for Herren.

Vi skal bygge en bro av kjærlighet,

Vinne over hatet, og bli venner.

ORD

Alt som er mellom linjer

Er dyrebar hemmelighet.

Ord følger ord som bier

Og griper i samme stund.

Trø varlig i graset, kjære.

Dette er det indre liv.

Alt du hører er stemmer.

Du er selv et innlemmet ord.

BAK MEG

Mens land etter land synker:

Bak meg er ryggen klar.

Jeg løftes av tid og tanker

Som fyller mitt badekar.

Alt skal jo skylles og vaskes,

Bli med til en øde øy.

Der vil jeg leve alene

Og dyrke mitt sukkertøy.

Kjære, la frukten bli moden.

Vi klarer oss nok med vann.

Livets honning er bak meg.

Den tid kommer aldri igjen.

LIV

La meg leve lenge.

Mitt hjerte er ennå ungt.

Gi meg tid til å tenne en lampe

Som peker mot noe stort.

La meg fylle ditt beger med glede.

Du er jo min bror.

Du er min venn i glede og sorg,

Skaper av himmel og jord.

Himmel og jord-Ill.