GULLBOK3 Poesi 2008-5 Del5 *Sigve Lauvaas

Israel-Ill.

Del5

JUBELÅR

Det blir jubelår hvert år blomster springer,

Og barna hopper paradis i våres gård.

Det er jubel i mitt hjerte når sommerfugler synger

Og minner oss om gull og grønne trær.

Hele barndommen går opp i minner.

Vi er flere enn vi trodde i vår by.

Og alle går omkring og smiler

Og tenker på gammel avskrevet paraply.

Vi gikk omkring og småsang i vår gate,

Og livet var en gave vi fikk med.

Og like til vår fødsel var vi nakne

Og levde som engler i et morbærtre.

Hver vår er jubelår i hele landet,

Og fuksia, orkidé, azalie og prinser

Pryder våre vindusrekker, hus for hus.

Og barn og voksne sitter bak en skjerm og titter

Og inntar søtsaker og påskebrus.

I morgen er det søndag her på fjellet.

En tur i marka gjør så godt.

La ingen hindre oss å skue dette landskap.

Vi flagger for hver dag vi kan stå opp.

FLYTTE

Når vi flytter til andre siden,

Er vi ikke aleine der.

Om freden kommer til mine kjære,

Så vet jeg hvor himlen er.

Gud har en plan med livet.

Når du lytter, toner sangen om korset.

Vær frimodig, og kom i dag.

I Guds himmel er der plass for alle.

Og billetten er alt betalt.

Velkommen til Jerusalem.

JORD

Toner fra jord veller fram,

Som musikk fra hellige beger.

Kroner av gull i himmelrommet

Gir oss et navn.

Vi er mennesker,

Barn av en fornem slekt,

Som skal overvinne trelldommen.

Vi skal ri havhesten, til havs og på land,

Og til sist bli jord igjen.

Den underlige reisen

Med toner fra en naken jord,

Skapelsen, det hellige budskap,

Setter spor i verden.

Vi er frø, ord, som skal dø

For å leve.

Vi er hvetekornet i åkeren

Som gir seg selv

For å arve et nytt liv.

Jorden brenner under våre føtter.

Musikken er hard og kald.

Snart renner tiden ut,

Og Kristus, den førstefødte av de døde,

Kommer igjen for å hente sin brud,

De utvalgte, de hellige, de rene.

ORD

Gå lydighetens vei.

Han har meget han vil si deg.

Ta i mot hans ord som du tar imot et barn:

Med kjærlighet, med et ydmykt hjerte.

Du vil bli rik som David,

Og vis som Salomo.

GÅTE

Det er en dyp gåte:

Nåden forvandler deg.

Naken og ren må du bli.

Sannheten skal frem.

Din gylne kappe lyser

I trengselen.

Du har et ukuelig håp

Om å vandre hjem.

Huset med de mange rom

Venter på deg.

Han som følger oss på veien

Skal vise vei

Til de levendes port.

SJELEN

Sjelen må modnes i trengsel.

Vi må tåle forfølgelse, hån.

Med Jesus i hjertet er vi født på ny.

De som seiler på livets hav

Er et hellig folk,

En ektefødt slekt.

Åpne mine hender for søsken

Som leter etter en oase.

Søk kraften som fosser frem fra kilden.

Slukk tørsten ved brønnen.

Her er det levende vann

Som gir verden liv og hellig fred.

Ordet gir ånd til seier.

Lyset fra himmelen får oss til å lyse

Som engler i evighet.

DØD

Der er noen som aldri dør.

De hellige martyrer

Flytter til andre siden

Der lyset aldri slokner.

Våre søsken som gikk foran oss

Ser alt fra begynnelsen.

Gud skapte. Så hvilte han.

Og det summet av insekter og fugler

Og dyr og ville vekster.

Menneskene binder jorden

Og legger den under seg.

Den som elsker skal tjene.

Men synden ble en snare.

Siden har alle lidd med dødens knokler.

Døden holder oss bundet.

Vi trenger å se håpet

For å kunne synge om kjærlighet,

Og vinne kransen.

Når vår time er kommet

Skal vi møte Ham.

For hver den som tror

Skal ikke frem for dommen,

Men gå over fra døden til livet,

Og møte Herren i herlighet, der.

TREET

Hvem lytter under trekronen?

Hvem reiser på barmhjertighetens hav?

Hvem taler i mitt indre ved natt og ved dag?

Hvem velsigner åker og eng med grøde,

Og menneskebarnet med håp?

Din stemme lyser i treet.

Du er nåde, ånd og fred.

DANS

Trø ikke dansen på kirkespir.

Når du våkner er musikken glemt.

Himmelen lyser i blomstereng.

Her treffes vi kanskje igjen?

Trø varlig i sjelens landskap.

Vær i balanse. Husk hvor du kommer fra.

En maur gir seg lett til kjenne.

Dans i din ungdom.

Dans i tidens fylde. I dag.

Du er frukt av en tidlig vår.

Dans sommeren inn, før høsten kommer,

Og stormen farger ditt hår.

MENNESKENE

Her er krig.

Menneskene hater hverandre.

De vil frigjøre slekten fra verden.

De stumper sine våpen i myr

Når døden seirer.

Fuglene våger ingen sommer.

De kommer igjen, og igjen,

Og bygger rede, og flyr.

Hvor lenge skal vi lengte etter en øy?

Atomtrusselen er over oss.

Selv krypdyr og fisker ber for sine liv.

La oss søke en annen virkelighet,

Uten hat og krig.

Menneskene er på tegnebrettet

Til en oversatt utgave: Engler.

De skal alle kunne fly.

H.Kihle-Ill.