GULLBOK4 Poesi 2008-4 Del4 *Sigve Lauvaas

Maleri-Ill.

Del4

TRÆR

Skyene har lettet. Glisne nåletrær

Svaier i vinden. Flytende fugler i luft

Kommer med englekappe.

Barnet vugger i regnet under en glissen gren.

Ullfort sengevarme gjør søvnen søt.

Lyset sprenger skyen, og gir oss et glimt av sol.

Naturen speiles i skjønnhet.

Våre ord er tynn magnet. Våre flyktige kropper bæres

Av hellige tråder. Og solen drysser sin glede

Over vårt arme liv.

Vi er som trær i skogen, som våkner i vårens dans.

En gang skal vi skilles som fallent lauv,

 Og møtes i skjønnhetens park, i troskap og kjærlighet,

Og være for evig frukt og bær, gjenfødt i Noas ark.

DRØM

Hit kommer alle drømmer.

De kranser mitt hus.

Drømmene bærer meg gjennom alt.

De er bilder og lyd, minner, syner og håp.

Hit kommer drømmene, gjennom en mur.

De er trådløse nettverk som holder meg våken,

Og fyller min blinde tørst.

Jeg føler godhet og varme

For drømmer som kommer igjen.

De fyller mitt hjerte med glede,

Og sjelen stråler i sol.

Gud vekker meg opp i drømmer,

Og gir meg renere hud.

Jeg er blitt salvet med nardus

På vei til mitt eget hus.

LENGSEL

Lengselen har dype furer.

Jeg ser etter skip fra et tre.

Jeg lengter til noe der ute,

Jeg vil møte det evige lys,

En skjønnhet som seiler.

Jeg undrer på min egen alder

Og holder meg fast til min stol.

Et vindu, et speil, gir bunnløse smil.

Jeg er blind, og alene på jord.

Jeg søker et paradis.

SE, HØRE

Hva venter vi på?

Ordene som er skrevet

Kan vi reise opp,

Dra, skylle og vaske.

Ordene er som steiner

I bølgeskvulp.

De er skyllet fra verdens navle

Til vår værharde kyst.

Før ordet, var livet en gåte.

En stemme favnet alt.

Ørken ble til åker.

Oaser lyser imot oss som lever.

Smi plog for en ny tid.

Jeg vil se Gosen,

Jeg vil se Israel.

 Jeg vil møte de hellige, rene,

Og bøye meg i støvet for ordet,

For åndens kraft i min sjel.

  

UTSIKT

La meg sitte i stolen og se.

Det snør, og jorden blir kald.

Jeg ser noen gjess reise mot sør.

Det er tid for litt kaffe igjen.

Ja, oss gamle, vi sitter og ser.

Bilene reiser sin vei.

Hvor blir det av alle som jager i trav?

Her er utsikt for kona og meg.

En madonna er hjelper. Velkommen, min venn.

Vi skal danse, røre oss litt.

Slå av lyset og spill. Vi kan tralle i vei.

Det er ingen som tror at vi tør.

Vi er gamle, ja vel, men vi tenker,

Og har våre gode håp.

Kanskje ser vi en som vi elsker,

Og vi favner mens dagene går.

VIND

Et vindpust er nok til å glede.

Når klokken slår, er det tid å hvile igjen.

Vi sløves, og glemmer forvandlingen skjer.

Vinden skal ta oss, som fugl til et skjær.

Vi skal videre opp, vi skal fram,

Høre vinden ved kysten i vest og i nord,

Tegne bølger for en varmere strand.

Ta imot disse pust mens vi ennå kan se.

Vi er livsviljen, lyset, som fører et skip.

Vi skal ankre i fremmed land.

Vi har høyere mål enn å drive i vind.

Vi skal løftes i skyen, til Gud.

MØRKE SKYER

Lyset driver mørke skyer vekk.

Vår jord kan fryde seg.

Selv skremmende dager i krigen

Gav håp om en gang å flytte hjem.

Ennå går jeg ikke under fremmed flagg.

Jeg vil plante frø, og se skogen blomstre

Som kvinne og mann.

TENN LYS

Vær optimist. Tenn lys.

Gå i deg selv, og se.

Pilen skal gå den rette vei.

Kast anker før lynet slår ned.

Vær fugl i det fri.

Fly i høyden.

Egget skal også gi liv,

Og vekkes av nåde

Til en nyskapt tid.

Iblant flyr den over mitt hus

Med veldige vingeslag.

Jeg lytter og venter, og tenner et lys

For å vie den nye dag.

STILLHET

Stillheten vokser i meg.

I mitt indre er lyset klart.

Ordet som følger i sporet

Har hemmeligheter med.

Jeg favner tanke og drøm,

Og undres hvem som kom

Når jeg lukket døren.

TID

Tid til hvile, tid til arbeid,

Tid i millioner år.

Klokketid gir stress og nerver.

Du er tid, og tiden går.

Tiden kommer til mitt hus.

Jeg skal ta imot med fryd.

Som en blomst, er tiden glede.

La oss favne livets klokke,

Hilse lyset med en sang.

Syng mitt hjerte: Hellig fødsel.

La oss elske mens vi kan.

Takk for lyset. Dagen heller.

Tiden flyr som hastig vind.

La oss se den nye sommer,

Smake frukt fra hagen din.

Tankene flyter gjennom rommet

Og vekker sjelens tørst.

Vi er jordens største under.

Vi er barnet tiden ventet på.

Vi er frukten i en stormfull høst,

Og lauv, og vissent strå.

VANN

Sildrende bekker i skogen, foss fra det bratte fjell.

Her går jeg i undring og hører

Alt som er skapt av vann.

Landet har tusen sjøer. Gi meg litt kildebrus.

Gi meg et hav med bredder

Inn mot en fremmed kyst.

Der vil jeg feste anker og lytte til bølgeskvulp.

Der vil jeg søke lykken, og tenne et bål,

Sove og drømme om kjærlighet, om livets nye vår.

ALENE

Jeg er ikke alene.

Ordene kommer igjen.

De er som en frisk fontene,

En vårpust fra himmelen.

Ordene er honning

Jeg spiser hver dag.

Det søte minner om henne

Det aldri ble noe av.

Men andre er kommet i stedet,

Og honning er kyss og klem.

Det er nok en annen glede

Med ord som er født igjen.

STREIF AV LYS

Når en er alene og elsker det en ser,

Føles varmen inderlig og nær.

Lyset streifer rommet

Så ordet får en dans.

Her skal jeg skrive brev til den ene

Som er mitt hjerte savn.

Et lys gir trøst og glede,

Et tettere kvadrat

Med mennesker fra hele verden

I et forvandlet landskap.

Utover viddene synger vinden.

Streif av lys gir mot til de fattige

Som vandrer på gamle stier mot nord.

De kom fra det fjerne og fant ly i skogen.

Vår slekt er innvandrere.

De kommer igjen og igjen.

Vi ser dem på holdeplassen, og butikken,

Med røtter fra hele kloden.

LYS

Der er vel et lys i hver eneste sjel,

Et lys som brenner i mørket

Og viser at her er en vei å gå,

En sti for alle som vandrer nå,

Der ute, under en stjerne.

Vær raus med ditt smil,

Vær modig og sterk.

Ditt lys er ditt liv til seier.

Lyset åpner ditt hjerte for kjærlighet

Over alle grenser.

SJØ

Hvem ror der ute i åpen sjø?

En bølge kan velte den sterke.

Se etter land før natten siger på.

Det lyser i hus og hytter.

Kom til en fredfull og lystig gjeng

Med hummerteiner og krabbe.

Sving deg med Berte når sjøen bryter.

Den siste skal bli den første.

REGN

Regnet hamrer på ruter og tak.

Jeg drømmer om glade piker.

Et kyss og et smil, og litt tidevann,

En tur i en park, og litt naken frukt

Fra fjerne land, gjør meg til tigger og tiger.

Jeg drømmer om bygden jeg reiste ifra,

Og trærne som gav slike mektige svar

At alle ble ved å bygge.

Og alle fikk hus med ruter og tak

Og frø til en plen, og kjærtegn fra mor,

En strand, og en liten hytte.

Monet-Ill.