LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.9-12) * Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

SKRED

Jeg ble tatt av et skred,

Men overlevde.

Jeg oppsøkte en søster,

Og kom til hektene.

I dag er jeg sammen med fremmede

Som nettopp har kommet i land.

Språket er som en mur,

Men vi kan smile.

Å bli reddet fra et skred,

Setter dype merker.

Alle kan fare vill,

Og det er dramatisk.

Men å bli dradd opp av dyp snø,

Kjennes som et nytt liv.

Vi blir aldri ferdig å takke for livet.

Hvert sekund kan noe gå galt.

Jeg våkner hver morgen

Til fuglekvitter, og favner livet,

Og takker for alt.

Alle kan oppleve tunge tider.

Å leve i et skredområde setter spor.

Dødsfall skjer ganske ofte.

Folk har vanskelig for å lære -

At snø og is er farlig.

Isbreen møter oss i døren.

Mye kan skje i livet

Som vi ikke er herre over.
Kanskje du kan hjelpe en søster eller bror

Med nye krefter?

Det gjelder livet.

ELSKEDE

Min elskede ser i speilet

Og tenker på sin elskede.

Og ingen vil forsømme noe.

Det gjelder å oppleve klaver konserten,

Kjenne atmosfæren

Som driver oss til arbeid. 

Kjærligheten overvinner alt.

Drivkraften er – at vi elsker hverandre.

NAVNLØS

Navnløse barn hvisker.

Gi dem et navn.

Overalt i verden hvisker

Noen navnløse.

De bærer på en sorg, et savn

Å få løfte kloden vår.

Navnløse barn har ingen stemme,

Men de reiser seg fra støvet

Og roper etter lys.

FOSTER

Fosteret bretter seg ut

Blant fremmede.

Som et vindpust er det tatt bort.

De snakker om bevaring,

Om verdifulle ting på museet.

Brått tar veien en ny retning.

Det fløyter i massene,

Og toget glir bort.

SANSING

Hånden har en høyere sansing.

Vi sanser luftangrep

Og lette snøfnugg i ansiktet.

Verden tryller i vind og sol

Og legger seg åpen.

Vi kjenner bølger av kraft i ansiktet.

Det går mot høst,

Og vinteren setter inn

Med en gåtefull latter.

Bjørnen snorker i hiet

Og jorden skjelver.

Gamle får grått hår

Og ansiktet lyser av visdom.

BAK KULISSENE

Mye liv bak kulissene

Vil en dag få en ny fødsel.

Sløret blir tatt bort.

Mørket jages på dør.

Hvem kan jeg be om alt?

Vår bevissthet

Kan ikke fatte verdien

Av å spille en rolle.

Livet er en gullgruve.

Vi finner stadig nye skatter

Under jorden, i det skjulte,

I det ubevisste plan.

STIGER

Treet stiger høyt.

Det vokser fra toppen.

Menneskene stiger.

Det vokser fra bunnen.

Kronen løfter seg hos treet,

Og menneskene stiger i solen

Som en duggdråpe.

Men hvor blir den av?

Menneskene stiger høyere

Etter som årene går,

Og vi får et bedre syn,

En dypere innsikt i mysteriet.

Lenge før ord og bilder,

Var lyset en del av skapelsen.

Menneskene var på grensen,

Uforløst, i Guds plan.

ØYET

Menneskene må øve sitt øye

For å se dypt

I det vanskelige terrenget.

Det er livsviljen som fører oss

Gjennom storm og brenning

Til et roligere farvann.

Alt i begynnelsen våknet vi

Til opprør og en fri vilje.

Men livet formet oss i lyset

Til lydighet og visdom.

Vårt øye må øve seg

Å se sitt eget bilde, som et stempel

Preget av skaperens hånd.

DIKT

Ordet er kraft.

Et dikt prøver å forme kraften,

Sånn at den virker

Som magnetpoler, ekko i vårt indre.

Ord er en pusteøvelse, en gløtt

Av skapelsen - før alt ble skapt.

Det er en urcelle

Som sprenger alle grenser

Og åpner nytt land i ødemarken.

Med veldige vingeslag kommer ordene

Og vekker liv i fjellet.

Og fuglene synger med kraft

Fra uante kilder.

Det er et mysterium at vi er til,

Og kan oppleve alt dette.

Det er en gåte å være menneske

I en verden som seiler i bane

Rundt seg selv.

K.H-ill.