GULLBOK2 Poesi 2008-6 Del5 *Sigve Lauvaas

Monet-Ill.

Del5

FERDIG

Jeg er ikke ferdig med veven.

Hver tråd er et stykke liv.

Se gleden i alt du møter.

Ta avskjed med et smil.

En gang er den siste morgen.

Natten er lang.

Du møter venner, og hilser.

Vi reiser fra land til land.

Jeg ser etter blomster, og lytter

Til fuglenes syngespill.

Hvert bilde gir lys og næring,

Som Ordet for brød og vin.

MARTYR

Flukt fra et staffeli.

Innmark og utmark, fjell og vidder.

Fredløs i en ulvetid.

Vi tilhører, men vet det ikke.

Vi hører sammen, er i samme båt.

Vi er jegere og fiskere, og søker i samme hav.

Vi har hemmeligheter, men haster med frykt.

Vår time er ikke kommet.

Vi har hjerte og sjel, men hører stemmer:
Martyr. Dine spor er uskyldig blod.

Ditt speil er en åpen dør.

Du er fri etter denne høsten.

Klokkene kimer til jul.

Du er biskop og prest: Augustin.

  

INTET

Må pilotene snu?

Må trengselen komme?

Barnet har hjemstavn i viet jord.

Katedraler blir brent.

Europa brenner.

Mine brødre har reist.

Her er intet igjen,

Uten aske og bein.

Snart kommer Kristus i skyen.

Menneskekropper svimler i nattvått gras.

Lammet og løven sover under samme tak.

Når hjertene finner tilbake

Og tiden er jeg og du, er vi framme.

Da trenger vi ikke sol, og ikke varme klær.

GÅTE

Det er alt langt på natt.

Veiene krysser hele tiden.

Menneskene søker sitt mål

Over fjellene.
Ingen får sove før det er dag,

Og tårene kan tørke

Og jordens blomst kan spire.

Det er fullbrakt.

Skapelsen, og det nye liv i Paradis,

Er en hemmelighet.

Blinde ser. Lamme går.

Send ut en due, flygeblad.

Vekk opp de døde.

Gud har talt.

Vokt det hellige Jerusalem,

Vokt Sinais fjell,

Vokt ordet fra hans munn,

At det må leve når han kommer.

ORD

Nye ord renner sakte bort.

Ingen armer til å bære, ingen fossestryk.

Ordene skal fylle ganen, vekke sjelen, lyse fred.

Hvor er vannet som kan rense?

Hvor er ordet: kjærlighet?

Ordet løser lepper til å tale, fester grep om liv.

Ord fra kilden. Du må svare.

Fyll ditt hjerterom med bønn.

Se, hans bilde vekker avsky.

Blodet løser alle floker.

Edle gaver: Det er vi.

FEBER

Bli ikke skremt av feber.

Vær villig å dø,

Når dine oppgaver ser slutten

Og horisonten er rød.

Alderdommen kommer som en byrde,

Som en last på en pram.

Du søker din kirke, og vet

Hans nåde er nok.

Den gir fred.

Du salter ditt vindu med tårer

Og bøyer ditt hjerte og sinn.

Feberen fører storhavets bårer

Med lys fra en gammel jord.

Du ser inn gjennom stengte dører

Til hellige trekongers rom.

  

SORG

Vår sorg er tålmodig.

Vi venter å møte ditt ansikt.

Din kjærlighet lyser

Og blender oss.

I stillhet sukker vi vår klage

Og tier som steinene.

Vi sitter på jordens golv og vekker anstøt,

For vi sørger over lauvet som falt i fjor.

Alt har sin tid.

Alt blir til støv.

Selv Ararat mister sin vekt og blir borte i vinden.

Hvert menneske får vinger en dag,

På terskelen til nådens trone.

GLEDE

Oppriktig glede er renset gull,

Speil av din himmel.

Du tar oss i din favn, og tjener menneskene

Med gode gaver.

Du holder oss i din hånd til evig tid.

Vår sang stiger med englene

Til fornyelse og håp, til liv og glede.

Som fuglene samles vi

Og løfter taket fra jordens fire hjørner,

Til vi kan se klart

Ditt ansikt, kjære Gud.

LYS

Over alt er lys og mørke.

Ild fortærer, lyn slår ut.

Natten blinker i en stjerne.

Fugler løfter seg i treet som en søskenflokk

Og stiger, renere enn sol, til Gud.

Bak gardinet går en gammel med et ord.

Skarpere enn sverd skal ordet flenge.

Den som søker skal få se.

Den som kommer skal få komme til dekket bord.

Lys i lys langs grøftekanten, lys på stier,

Lys i glede over sangen.

Ivrig strømmer livets vann til de hellige

Som tar i mot nådens brød.

TIGGER

Tar jeg feil når jeg tigger?

Jeg skal tjene ved ditt bord.

Tar jeg handling fra de fattige,

Tar jeg føde fra et barn?

La oss føde, så og høste. La oss spise grøden vår

Før livet raser ut.

La meg tigge sol og måne, regn og snø.

Dekk mitt liv, så ingen ser det.

La meg leve anonymt. Tigge for litt vann og brød,

Så jeg ikke sovner.

Se, vulkanen brister, jorden skjelver, stormen raser

Over ørkenhav på hele jorden.

Vi må grave huset ned, leve som en ørkenrotte

Til vi så skal kunne se

Lyset gjennom alt, et barn er født i Betlehem.

Halleluja, Halleluja.

VANDRE

Jeg vandrer omkring,

Og ser fugler og dyr, kvinner og menn.

Alle er på vandring.

Små barn leker gjemsel

Bak trær og hus,

Mens Afrika vekker de rike.

Fjellet står støtt i all trengsel og gru.

Der ute går bølgene tunge.

Vi trenger en lov som beskytter vårt land

Mot fattigdom, pest og kulde.

ELV

Elven bukter. Kyrne rauter,

Og lerken synger.

Kvinner i vinden danser i vei,

Mens naboen heiser flagget.

Elven går gjennom åker og eng,

Langt ut i de brede landskap.

Og fisken holder kroppen varm.

Den spreller og jager i bølger.

Fra tunet ser jeg en morgen gry,

Og solen stiger bak fjellet.

Snart er det sommer og eventyr

For alt som lever, flakser og går

Langs elven som stuper mot havet.

VAKKER

Hvor du er vakker, hvor du er skjønn.

En edel prinsesse i hagen.

Her går du mellom blomster og nynner en sang.

Til sommeren har du nok kronen på,

Er dronning i Ringerike.

Jeg svever fortrolig, og drømmer meg bort.

Dine kloke øyne har streifet mitt sinn.

Og snart skal jeg sove i hagen din,

Skjønne, vakre prinsesse.

H.Kihle-Ill.