GULLBOK4 Poesi 2008-4 Del1 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

GULL

BOK

4 

DIKT

2008-4

  

Sigve Lauvaas

NOBEL FORLAG

Foto-Ill.

Del1

LES

Barndommens første lys var en gåte

Om taklampen som ikke kunne fly.

Jeg leste langsomt og fant tråden

Mellom grå, monotone streker.

Alt skulle bli til noe stort.

Jeg hoppet paradis og slo ball,

Gikk tur på ensomme stier, alene.

Langsomt ble landet mitt.

Stillheten senket seg, og gav fred.

Dråper av melk gav sjelen næring

Og hjerte fikk god puls.

Barndommens lys var en kjærlig mor,

En hånd, et vakkert minne.

Ord som formet min verden,

Som gav meg øyner og ører

Og reisefeber, var kjærlighetens kraft.

Hvor er jeg i denne labyrinten?

Hvor er trommeslageren fra Nashville?

Hvor er den usynlige engel?

Å være våken dag og natt for sine meninger,

Gir himmelen en ny farge.

Paradis blir synlig,

Og jeg kan fly med tankens kraft,

Med englevinger.

En reise i en annen virkelighet

Gjennom et langt liv, setter spor i sjelen.

Jeg har vært der, bortenfor grensen.

Jeg har hørt det himmelske brus

Som tar oss med til den evige stad,

Der ingen er syke,

Der alle taler med åndens kraft

Og beveger seg som engler

Fra rom til rom.

BILDER

Hvem gjenskaper ordet, bildet?

Hvem holder menneskene i sin hånd?

Forvandlingen er alt begynt,

Men vi håper og tror på en ny sommer.

Lyset tar meg med.

Stille lukker jeg mitt øye.

Hvem gjenskaper den som sover?

Naturen ligger i vinterdvale.

Hvem ser etter spor?

Stille sover naturen.

Alle hører når det er stille.

Gå i ørken, kjenn stillheten.

Du må være i lyset

For å se.

Det skapte fryder seg under stjernene.

Her gjenskapes hele verden

Med vårt nærvær.

GJENKLANG

Det er gjenklang i våre barn.

Slik møter vi livet.

Vårt legeme er bolig for sjelen.

Våre hender roper i mørket.

Hvor er veien?

Hver gjerning, hvert spor vi gjør

Gir gjenklang i rommet.

Vi blir målt og veid av engler,

Og våre egne søsken hører vår stemme.

Vi er lysets barn som møter verden

Med smerte og rop.

Hvor skal vi gå?

DU

Du søker en dypere mening.

Lysets himmelstormere gir deg svar.

Senk ditt blikk og se etter bølgene.

Horisonten gjemmer din skatt,

Det evige livet.

Allerede nå er du på vei til kilden.

Du går gjennom mange porter,

Beveger din kropp gjennom trengsel,

Og snart er du fremme

I fredens rike.

Ditt indre kommuniserer med Gud.

Dine strenger roper etter vann.

Lyset ledsager deg gjennom alt

Og viser deg ordet

Som skaper og gjenskaper,

Som føder i ånd.

Vi blir prøvet på jorden.

Vi må bære slektens synd til fornedrelse.

Men i det dype hav finnes de evige armer

Som gjør levende, som føder på ny.

Og englene synger hans pris dag og natt,

Som har åpnet veien til Paradis.

ENGLER

Hvor mange engler ved din side i natt,

Når du sover i skyggen av trær?

Hvem kjenner din pust når du våkner

Og følger deg gjennom hele dagen?

En engel holder deg i hånden. Du har englevakt.

Lyset åpner porten til orgelbrus fra den hellige kirke.

Herrens navn være lovet. Halleluja.

Englene vil møte oss.

I NATT

Jeg kan ikke sove i natt.

Jeg hører vinden,

Og Karlsvogna er ute.

Og evigheten er ikke langt borte.

Vi må være reiseklar,

Men vi må vente til timeglasset er fylt opp.

I natt hører jeg vinger mot ruten.

Jeg hører regn,

Og epletrærne i hagen nynner.

Her er frukt nok til alle

I Paradis.

GRAS

På kanten av fjellet vokser gras.

Disse tynne foster speiler seg i solen

Og fyller rommet med grønt.

Så langt vi ser stiger graset mot horisonten.

Et håp av liv og evighet former verden.

Musikk fra alle strå er som et orkester.

Ingenting kan måle seg med gras,

Enda så små og ynkelige de er.

Når høsten kommer er stengelen fortapt,

Bare frøet og roten kan føre livet videre.

BAK FORHENGET

Døden er et lukket palass.

Graven gjemmer det jordiske.

Ånden er høyere.

I evighetens forgård synger englene.

Bildet forteller om en fred som ikke verden kjenner.

Vi er sammen med venner i evighetens rike,

Og ingenting er lenger skjult for våre øyne.

KYSS

Send meg, i luften, et kyss fra det fjerne,

Vis hvem du er.

Du er min himmel, min glødende flamme.

Jeg føler din kraft og din fred.

Jorden er rund, og vi ser hverandre.

Ord er et løfte, en dør.

Alt kan vi si til hverandre, på avstand.

Kyss, er et levende lys – til en søster eller bror.

Myndig og vakker er kjærligheten,

Åpen, ærlig og ren.

Kyss den du elsker til messe og lovsang,

Gi den ene ditt hjerte, din hånd.

Øyner som ser, bildet som taler, ordet som gir,

Åpner oss alle for godhet og varme.

Slekt etter slekt har speidet en stjerne.

Se, denne ene, som gir av sin ånd.

LIV

Jeg lever mer enn mitt eget liv.

I meg er tusen vårer.

Historiens sus, slekt etter slekt

Bølger i mine årer.

Jeg lever i alt som rører seg.

Den frodige blomst er min venn.

Alle de stjerner som strålte og sang,

Er livet fra før en gang.

Jeg hører lyden av dyp blå sjø,

En himmel med blomst etter blomst.

Alle jeg møtte har etterlatt spor.

Jeg møter dem snart igjen. 

K.Herredsvela-Ill.