GULLBOK3 Poesi 2008-5 Del6 *Sigve Lauvaas

Høst i fjellet-Ill.

Del6

HÅND

Jeg er grepet av en hånd.

Planetene hviler i fastlagte baner.

Hvem styrer mine ord?

Mine tanker er lys fra det indre

Som sprenger i mitt bryst.

Jeg tar i hånden som holder mitt liv,

Som gir styrke og håp til den fattige bror.

Jeg er i balanse og hviler

Mens hånden reiser mitt legeme opp.

Hvem husker et navn ingen kan se?

Han vokter hver myr og kjenner hvert fjell.

Han søker de sprukne kar.

Hver vei har han vandret, hvert hav har han seilt.

En gnist lyser i mørket. Vulkanen sprenger.

Gullet skal frem. Vår fremtid er sikret.

En hånd styrer, bærer og løfter mitt liv.

Kan det være den hellige ånd?

ET HJERTE

Undergangens mørke skjuler en farlig sky

Som har vært her lenge.

Ingen har til nå klart å få den bort,

Og historien kan bli glemt.

Hver månetur, hver ellipse av jordkula

Blir en skygge, en skrift på veggen

Etter de siste falne.

Hvert hjerte har sitt eget liv.

Hver den som ser lyset skal få fred.

Regnbuen holder menneskene i sin hånd.

Vi søker tilflukt i ditt rike,

Du som er herre over liv og død.

DET USYNLIGE

La meg se det usynlige,

Være i din nærhet,

Du som skiller hav fra land.

En morgen er du i en sky med engler,

Overvåker jordens dystre bølger,

Kjenner lidenskap og håp

Med øyner sterkere enn døden.

Den usynlige i en drøm

Gjennomstråler alt,

Kjenner alt, vet alt,

Og deler av sin rikdom til alle

Som tar imot den evige skatten.

Her er ingen flukt,

Men velsignelse for hvert hjerteslag

På veien frem mot målet.

DIKT

Ordet lever.

Som fugler flyr diktet

Og skaper forunderlig glede.

Lette som dun daler ordet i menneskesinnet

Og hviser med myke toner:

Jeg er til fra skapelsen

For å dekke over dine sår, for å gi deg nytt liv.

Jeg er luftrenser og ventil for dine drømmer

Som stiger og synker som et atmosfærisk trykk

Gjennom hele livet.

Ordet er takk for sist, et vingespenn, en tidlig vår,

En skiftende skyformasjon, en øy i havet.

Du stjerne over livet mitt. Du brød og vin,

Skap i meg denne glederus i sommersol,

Og følg meg gjennom vinterstormer

Med nåde og kjærlighet.

EKKO

Hver stemme har ekkoklang.

Hør bare etter din egen sang.

Gå i den regnfulle morgen med åpent sinn.

Slipp ekkoet inn.

Hør fuglene, lyd fra trær og busk.

Vær stille, og lytt etter alt som er nytt.

Ingenting kommer igjen. Bare ekkoet fyller ditt bryst

Med en inderlig klang.

Det er hjertet som tikker.

Hvert slag er en dempet lyd

Av en himmelklokke.

Du er utvalgt av alt som er skapt på jord.

Du er kjærlighet, hånd og fot

For det levende ord. Du er visdom fra Gud.

SPEIL

Hvem hører min gråt?

Hvem ser mitt speil?

Mine hjertestrenger er nakne rop

Etter sol og vind,

Etter noen å høre til.

Jeg er frossen og kald

Og lever i ensomhet.

Men en fugl fløy over mitt tak i kveld

Med en skrallende lyd.

Jeg ble redd.

Et varsel kan komme.

Jeg slukket mitt bål.

Varme og lys er hellig for meg.

Brød og vann er nåde.

Min tørst etter lykke skjuler jeg.

Livet er speil, en gåte.

STIER

Disse stier for søvnløse.

Jeg følger et spor.

Folkemengden går hele natten.

Noen streifer omkring med luftige vingeslag.

Jeg går mot en oase for kyr,

Og bøyer meg som et esel.

Stien er lang, og barna i byen

Tørster etter regndråper.

Mine sanser er i spenn for hedningene

Som går og går, uten å søke kilden.

Hvor kommer ensformigheten fra?

I ørkensand er alt jevnet ut,

Og lovsangen er fjern.

Jeg har sett solen gå ned, og det er kaldt

Mellom flakkende dundyner.

Kompasset er det eneste håp.

Stjernene er knapt synlige.

Vår sjel balanserer mellom sang og gråt.

Vi er fri, men uten mat og vann,

Til regnet kommer.

KVELD

Trærne svaier med gullblader.

Kvinner og barn bader ved stranden.

De nakne kroppene lyser,

Og det klimprer i harpestrenger.

Hyttene ligger svarte i kvelden.

Menneskenes hud skinner i natten.

Varme kyss stråler som perler.

Ansiktet ditt speiler frukten i Paradis.

Kom elskede, og få et beger av mitt hjerte.

Du er ennå ung.

 MALER

Fargene er som håp, som øyner.

Farge på farge gir rom og skygge.

Blodets sanne ansikt skal lyse i glødende jern.

Malerens pensel beveger jorden.

Hva er farge uten liv? Hva er liv uten håp?

Maleren stemmer sin gaffel. Et nytt bilde tar form.

En fugl reiser i natten. En ny verden åpner seg.

Maleren puster ut, og bildet maler seg selv,

Og englene synger i drømmer.

KRANS

Hva er dødens krans

Annet enn det forjettede mål.

Din uro hviler i evige vinger

Dyppet i nådens skål.

Kransen er dyr, og krever din død.

Men oppstandelsen på andre siden lyser i gull.

Porten til det evige liv er en krans.

Det er svar på din bønn

Om å se den tomme grav.

Han skaper et rom og en himmelsal

For alle som kommer, til hvert eneste barn

Med billett for himmelen.

Kransen er som den levende selv:

Være lys, være liv, være hellig og ren.

Du er elsket av han som er sannhet og Gud.

Du er født på ny, døpt i nådens hav.

Kransen er evige liv.

  

DIKT

Mine dikt faller som svaler til jorden.

Bølgene bryter i fjell, og reiser seg.

Ordene stormer i mitt indre.

Så stilner det av.

Morgentåke langs Norskekysten.

Måkeskrik mot en ny dag.

Båter i fjorden.

Det går mot vår. En grind er åpen

Til ditt hjerte.

Syng, min svale. Gi meg et ord,

Før natten rir gjennom byen

Og stormklokkene hyler

Nådeløst over bølgene.

Jeg tørster.

MIRAKEL

Jeg husker de tidlige morgener hjemme,

Med epletrær i hagen.

Min ønskedrøm fra de gode netter

Som lyste og gav liv og varme

Var sommeren, og høstens frukt.

Og de allmektige hender som løftet meg

Or det dype havet, over bratte stup,

Var en hellig Gud.

Jeg husker jeg fløy som fugl, som en engel,

Og var både synlig og usynlig.

Jeg hadde et hus i en by, og glemte det

I mange år, til jeg våknet.

Jeg var på reis. Jeg søkte lykken i alle land,

Før jeg oppdaget min egen kraft.

Jeg kunne se ting, og bevege alt jeg så

Med min indre stemme.

En tanke var nok til å helbrede spedalske

Og vekke folk til et nytt liv.

H.Kihle-Ill.