GULLBOK1 Poesi 2008-7 Del1 *Sigve Lauvaas

Kunst1-Ill.

GULL

BOK

I

DIKT

2008

Sigve Lauvaas

NOBEL FORLAG

Del1

VÆR VARSOM

Jeg fryser og har feber

Og vrir meg i fantasier,

Uten ord og bilder,

Og alt blir blått.

En kald hånd trøster

Gjennom gitteret av lys

Som følger mine spor.

Jeg er naken i vinden

Og kald som en trestamme

Gjennom vinternetter.

Kom inn, og lukk døren,

Så du ikke selv blir smittet

I jag etter penger,

For vi har nok,

Og kranbilen kommer snart

Og river huset ned.

FJERN

La det fjerne være langt borte,

For uten dette himmelblå

Har vi ingenting å strekke oss etter.

Det er farlig å gå for mye i sitt eget,

En kan miste smaken på noe nytt,

Som kjøpesentrene er så flinke å fortelle.

Vi må tørke våre bær i solen

For å bevare aromaen og den søte smaken

På reisen til de usynlige planeter.

HUS

Gjør døren høy,

Så jeg kan komme inn

Med hele meg.

Tenn lampen, og vær klar

Med vann og brød.

Gi nye krefter til min kropp

Som higer etter lys,

Og gjør meg varm og glad,

Så jeg kan ta ditt ord

Som mat for sjelen.

La meg hvile i dine armer

Til levende musikk

Av Bach eller Hendel.

La meg se at du er med

Når jeg skal vandre ut.

Gjør porten vid,

Så flyttelasset kommer inn,

Og gjør meg ren,

Så jeg kan se Jeg er.

Som skaper og gjenskaper fra evighet

Er du mitt skjold og pant,

Det hellige og sanne lys

Som gir meg fred.

MORGEN

Land i sikte. Konturer av et fjell, og morgensol

Bak alt. En gullring over jord

Som holder blikket fanget. Ta meg med

Til jubeltoner av alle folkeslag. Du ser min drøm,

Og syner i ditt ord blir virkelig i evighet.

Der møter dine venner deg i porten, ved et bord.

Og alle stråler i ditt lys, som du har skapt

Så vi kan se – det usynlige, som englene.

TILGI

Du har et navn, mitt eget,

Over lyset.

Du ser igjennom alt.

Selv fjell er lys

Som veller frem med ild.

Når du løfter staven

Og kaller engler, er de der.

Og vannet renner på ditt ord

Igjennom dalen.

Du ser en sky, og regnet

Gir grøde til ditt folk,

Som skrevet står.

NÅDEN

I all vår tid

Er nådens kraft blitt ny,

Og ingen visste om sin svakhet.

Du plantet i din bønn en skog,

Og høsten kom, og vinterstorm,

Og englene var hos deg når du frøs,

Og stien din var ren.

Hver dag er du et løftets land

I kraft og lys og vind, helt ufortjent.

Ja, livet er en gave i nådens lys,

En hilsen og en bønn hver dag om kjærlighet.

Som mor gir barnet omsorg, tennes nye lys.

Og jorden blir til Paradis,

Hvor alle barn har styrke, visdom, tro, som englene,

Og kjenner Gud, som gir verden fred. 

Dine barn blir forvandlet til et nytt liv.

FJELL

Høyere opp, er målet.

Å kunne se stadig lengre ut

Gir kraft på vandringen.

Alle fjell må bestiges,

Og vi må favne hele jorden,

Så ikke ulykken når oss.

I spenning mellom alt

Går livet sakte, og vi ser

En lysning fra de høye fjell.

Der må vi ha seminar

Om naturen skal overleve

En ny vinterstorm.

LIV

Livet etter livet,

Alt som overlever mørket,

Det som stiger opp av støvet.

La oss se det som begynner

Og har sin ende.

Det skal skje, og det skjedde

At slektninger og venner

Som allerede er døde,

Plutselig er sammen

I et annet hjem.

Å gå igjennom porten til livet

Åpner nye dører,

Og lyset trenger på

Og engler stiger opp og ned,

Til Ånden sier Kom,

Og alt er ferdig.

FUGLER

De er så små.

De kommer nå.

I alt vi ser, er fugler, trær,

Og måkeskrik langs kysten.

Det fylles opp fra dal og fjell

Med lystig sang og lystig trall.

Det er et eventyr

Når fuglene kommer tilbake.

Vinger over alt. Et brus av fjær

Kort fortalt, det blomstrer.

Og om våren slipper alle til,

Krykker går over mo og myr,

Og småfuglen kvitrer

Blir hvilested, et utkikstårn

Har alle fugler i hagen.

De læres opp fra de er små,

Å passe på.

For alt er farlig om dagen

Et eventyr fra skapelse

Er kjærligheten pris.

Når fugler flyr til Afrika

Høres sus i trær,

Og alt blir stille.

Snøen kommer med sitt språk

En hilsen med et reisebrev.

Alle er på tur i dag.

Vi speider i en gammel skog.

Musikken spiller fjernt og nær,

En takk til Gud.

TIDEN GÅR

Vi er ikke som folk flest,

Vi nordboere,

Når vi rekker ut hånden

Eller ser båtnaustet på avstand

Og et urolig hav.

Når vi sitter på steinen

Glemmer vi dødens ansikt,

Og rir stormen av

Med et smil, eller ord

Som varmer.

Ved nymåne rekker vi ut hånden,

Som smelter tåkehavet,

Og feier over landskapet

Med brennende ørkenvind.

Nordboere holder varmen

Med sine varme hender

Og skarpe blikk,

Og en munn som kysser språket

Mens tidens går.

REISE

Å være langt borte et sted

Former blomsten. Og jorden blir lykkelig

Som et barn som reiser seg og går

Når våren smiler i landet.

Ingen har sett det før, og det skjer igjen.

Mens hele verden er dekket med skodd,

Varmer solen vårt kinn, og våre drømmer

Kommer med flyktig kjærlighet,

Til den rette personen møter oss,

Den som vi elsker hele livet.

Vi tenker på hverandre som ansikter.

Nøklene til sjel og ånd, er noe vi reiser til.

Og vi forvandles i brus fra år til år.

Kunst1-Ill.