 |
| Kunst2-Ill. |
Del2
FALNE
La oss minnes de falne
Som en av oss
Med kjærlighet.
Jeg tror vi trenger de falne
Som levende vann,
Så vi ikke sovner.
Vi har det så godt
Med blomster i alle farger,
Uten sorg.
De falne har fred,
Og sjelen har alt reist.
Bare støvet er tilbake,
Med håp
Om en ny vår.
SORG
Når noen blir forlatt,
Kommer sorgen,
Og bitterheten gjør en blind.
Når noen dør
Er der ingen som går rundt
Med palmegreiner.
Når livet blir ensomt,
Og den elskede har reist,
Er rommet som en ørken,
Og ingen er tilbake,
Bare en kaktus.
LYSET
Ser du noen der du bor
Som er ensomme,
Eller trenger lys
Til å lese siste nytt
Fra gravfronten?
Du vet at alle går sin egen vei,
Og mange går igjen
Når mørket faller på
Og månen kommer
Gjennom skyene med ord
Som fanger oss, og forteller.
Lyset legger seg på alt,
Som snø og regn,
Og puster trærne i vår skog
Tett ved hjemmet.
Du ser en lysning bak et fjell,
Der kongen bor.
Og over vidden glitrer det
I gull fra nord.
Det er nordlyset.
SPRÅKET
Det er tillat å heise segl,
For språket skal frem.
Og ingen kan endre kursen.
Hvert ord har et hjem
Som forstår, og gir makt
Til de ord som blir til.
Og mellom hvert ord
Renner kilder med næring
Til det nye språket.
Vårt eget liv taler
Mens vi venter og venter.
LYKKE
Det er lenge siden nå
At lykken var under eiketrærne
Og søvnen ikke kom
Før det var dag.
En fjern lykke kan koste
Smerte som varer ved,
Og fluktforsøk
Som en roman
Med ulykkelig utgang.
Men noen av oss lengter
Og finner det tapte paradis
I en som vi elsker.
Da blir vinen søt og dyr
Før den smaker.
LYNG
Om alle klokkene i lyngen kimer,
Vil solen reiser seg.
Da vil jeg dra til Soria Moria.
Jeg drømmer om en flis
Av gullhåret til prinsessen.
Hun venter bak alle rom,
Og drikker vann av gullbeger.
En gang vil jeg våkne og bade
I skinnet fra hennes øyne,
Som lyser mykt som fløyel.
Der lyngen synger og spiller,
Er porten til slottets vakre brud,
Min egen prinsesse.
DRØM
Det er ikke farlig å se
Med kraft.
I drøm kan du reise
Og plante ditt tre
Og bygge hus.
Ditt rike er drøm,
Og du ser gjennom alt
Med øyner som lyser
I skyer av gull.
Drømmen ruller som film
I lengsel,
Og ditt hjerte blir opphøyet
Som en borg i det blå,
Som et vitne for engler
Og Gud.
Hva ser du fra dine vinger,
I drøm, på en sky?
Hva gjør deg synsk?
Og hvorfor er du omsvøpt av lys
Når jeg ser deg i parken
På vei mellom A og B?
Hvem kjenner ditt navn,
Og vet at du har varme hender,
Og en ånd som ser i drømmer
Over alle fjell og hus?
Du er utenfor,
Og likevel så nær alle,
Omsluttet av mysteriet
Og milde øyne.
Du er ringen som slutter
Om verdens navle
Og holder oss i ånde
Med rolig puls.
Du er et voksende lys
På veien hjem.
Du er Gud.
UTSIKT
Det er et annet land, en annen sjø
Som brenner i mitt indre.
Jeg er rede til å gå
Der tanken legger hånden til min vei,
Mot utsikten fra Dovrefjell
Og Glitretinn, som raser
Som vind i skogen nå.
Der reiser jeg forbi
Og ser med egne øyne mot det blå
Et stjernelys av gull.
MINNER
Som liten gutt skrev jeg ofte ord i snø,
Og mente disse ville bestå
Selv når våren kom.
Og lyngen var en hellig blomst
Som vandret gjennom alt.
Den ble til slutt tatt opp til Paradis.
Jeg skrev i sand, og ordene ble
Oppslukt i et hav av spor.
Og regnet vasket landskapet.
Jeg skrev i tre, og noen ord
Ble hugget inn i fjell
Som aldri vil forgå. Mitt navn
Ble båret rundt som brev,
Som tegn, så noe skulle bli igjen
Når snøen smeltet.
TIDEN
Tiden går og går,
Og alt er utenfor mitt vindu.
Bare jeg ser når det regner.
Jeg bor alene med min katt,
Som streifer rundt i skogen
Etter mus og eventyr.
Tiden renner som en elv.
Hvor blir den av
I alt som rører seg,
Mens lyset vokser?
Bladene er grønne nå
Og tiden fosser frem,
Og jeg er her i stuen min,
Bak forhenget av gamle bilder.
Det var en gang,
Og aldri mer kom tiden til mitt hus
Med tiggerstav.
Jeg frøs i vinterstorm og snø
Da lykken ble til ekteskap
Og vann og brød i lange år,
Før vinden snudde.
Og tidens lys gav frukt:
Den nye vår er rammet inn
I hagen min, av epletrær.
Og takk for sist.
SANG
Kjærligheten i dine hender er en sang
Jeg husker fra et annet liv, en anelse av håp.
Den som kommer med morgenrødens lys
Ser ordene bli til noe mer
Enn byggesteiner i et nytt portrett.
De åpner Gosen med fyldig pianoklang
Mens noen synger: Ta meg med.
Når sjelen løftes opp, fødes nye stjerner,
Og lengselen blir sang i evighet.
MEG SELV
Jeg holder meg godt, sier du.
Våkenetter, og barnløshet.
Selv i en oppblomstrende tid,
Med kjøpepress
Og morsmelkerstatning,
Går jeg til mitt verk.
Jeg holder ut flagget
Til tider som feires,
Mens kongen er borte,
Og trafikken går sin gang
Under jorden.
Mer og mer hører jeg bulder
Fra lydløse nett.
Bare enkelte skyskrapere stikker frem
Som antennetårn i boligmassen,
Men skjermtreet står urørt.
Ta av deg skoene,
Så kjenner du hvor du er.
Innerst i menneskemylderet,
Er vi på tur et sted -
Med levende musikk og peiskos.
Og noen som holder varsomt
Rundt kjolen.
Du er så ung
Og en mil fra meg hver dag.
Uten kontakt kommer brevet
Med hurtigruta,
Og jeg går i land.
Du visste det var om vinteren,
Og bølgene kranset båten
Som lys rundt en engel.
Kjærligheten gjør blind,
Eller jeg drømmer?
På de nordlige breddegrader
Er jeg åpen om havet:
Det kan smile.
 |
| Kunst2-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar