POESI MALERI Anno 2008-1 Del8 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-foto.

Del 8.

KUNST

Dette er en kunstbok.

Ikke alle forstår berømmelse.

Kunst hviler i brosteinene,

Og fjellet er naglet til kunstens tre.

Uten kunst er alt tomhet.

Sollyset er kunst.

Alt som lever, vokser og gror,

Har kunstens krefter i seg.

Lyngklokker og klosterklokker,

Høres og ses i landskapet.

Som et maleri åpner kunsten seg

Som en lovsang til Gud.

Jorden er en kunstbok

Hvor bladene bretter seg ut

Og glir bort i stillhet under måne,

Mens menneskene sover i glede.

KATEDRAL

Vi lever og vandrer i en katedral

Med tusen lysskiver i taket.

Vi hører det klaprer i smijernsporter.

Det er mange som vil inn.

Det puster i parken, og nettene blir lange.

I verden buldrer gravemaskiner og gevær,

Og vi hører nødrop fra avgrunnen.

En katedral med fjell og fortau

Åpner for mange bilder.

Og hvite engler går fra rom til rom

Og synger om det evige barnet, kongen

Som åpnet veien til paradis.

POESI

Språket har ingen begrensinger

I poesiens verden.

I det blå gjenskinnet er dine øyne

Det vakreste som er skapt.

Poesi til maten vekker oppsikt.

Du leser en bønn, og lærer levende bilder

Om å elske hverandre.

Du ser solen vender alltid tilbake.

Midt i livet tenker jeg på deg

Som holder alle lys i en fakkel på veien.

Du er selvsagt mitt liv,

Og jeg ser deg som en redning og venn.

Språket kommer til oss som bølger,

Og taler til vårt hjerte om trofasthet.

Ordene gjør oss ydmyke.

Poesien er ren som kildevann.

Å leve i kunsten får poesien til å vokse

I kraft og styrke, i eleganse og åpenhet

Som et kronblad i vår natur.

Poesien leser vårt hjerte, og puster.

BEGRENSET

Jeg er begrenset til ordene.
Men livet er en prosess.

Poesien er kraft i sitt innhold.

Det vekker oss til å se,

Det frigjør oss fra dype daler

Og skaper en ny sang i vårt bryst.

Jeg er begrenset til rom og tid.

Språket gir meg kart til å overleve

De lange vinternetter i urskogen.

Jeg leter etter frihet til å tale

Uten manuskript, - med hjerte

Som drivkraft og mikrofon i livet.

SPRÅK

Språket er livet.

Språket er din sjel.

Hele ditt legeme er intimt knyttet til språket

Som holder deg over vannet.

Der kan du speile ditt ansikt

Og vise hvem du er.

Språket kan rette opp gamle synder

Og skape frihet i ditt hjerte.

Språket er et skjold, en mur,

Og en åpen dør.

Fra språkets univers utstråler vi

Vårt innerste lys,

Og skaper bølger i rommet

Som vi kan ta og føle på.

Språket er mitt nådebrød, min hud,

Mine nerver og blodårer.

Det er en hånd i livet som gir og gir

Så lenge det brenner en lampe

I det innerste rommet.

DET ER IKKE NOK

Det er ikke nok å ha kjærlighet

Til et menneske.

Vi vet ikke dagen og timen.

Men språket er vårt ankerfeste.

Ordet er en sti for farlause.

Det er ikke nok å skrike som måker.

Vi må være rede til å lytte.

Den som ikke lytter, hører ikke navnet.

Ordet er nådebrødet som varer.

Det er ikke nok å eie skriften

Når sannheten er skjult for vår øyner.

Å være rik av gods, hjelper ingen til salighet.

LES

Les i dag,

For ingen kjenner morgendagen.

Les den dryppende skogen,

De høye fjell, de dype daler.

Les boken, før det er for sent.

Drikk kildevann.

Hent meg en hvit bok fra himmelen,

Og les for meg i kveld.

Hvert blad skinner av glede.

Les meg i søvn. -

Som et hurtigtog går livet i solskinn og regn.

Det stopper ved stasjonen,

Og går videre med nye passasjerer.

Les med belte om livet,

For det kan bli det siste du gjør.

Hvert ord varsler fremtiden.

Alt som ligger bak er et kapittel for seg.

DRØM

En natt drømte jeg om en stemor

Som hadde vann i en krukke.

Den ble aldri tom.

Jeg drømte om vinden som kom og gikk

Som en kjær venn.

Naboen banket aldri på,

Han hørte til på gården – og utvekslet ord

Om drømmer og visjoner.

Han gravde i boken, og fant gull.

Dette ville han gi til oss,

Som var barn den gangen.

BOK

Boken blir aldri ferdig,

Livet tar aldri slutt.

Jeg lever i pakt med naturen,

Og kommer igjen og igjen

Som et språk for engler.

Jeg er en prest uten prakt,

En boble av ord

Som renner i bekker og elver

Mot havet, som sluker alt.

Jeg er en bok som flyter på vannet

Og hilser alle jeg kjenner

Med nåde og fred.

Jeg leser min egen bok,

Og tar ikke skade av det.

Mens andre tramper i vei,

Sitter jeg stille og lytter til ordet,

Som skriver mitt liv.

KLOSTER

Du går i kloster, og messer

Tre ganger til dagen.

Du messer dine salmer og dikt

Som overengelen har skrevet.

Du går med en svart kjortel.

Og jeg undres hvorfor den er svart.

Ordet lyser – forsiktig, stille,

Og falmer aldri som blader mot høst.

Jeg løfter leppene i et kloster,

Og hører gjenlyd i alle vegger.

Her er jeg i kontakt med murene

Som holder verden sammen.

K.Herredsvela-Gallilea-ill.