mandag 28. mars 2016

POESI MALERI Anno 2008-1 Del10 Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.



Del 10.


FORVANDLING

Lyset forvandler din sjel.
Maleriet blir forvandlet i lyset.
Hele verden er i forvandling.
Ordet forvandler mennesker
Så de kan se inn i fremtiden.

Tålmodige vingespenn av tid
Rulles i vår vei.
Stumme av undring ligger vi i graset
Og ser på en naken sol.
Den gyller vårt ansikt.

Forvandling skjer i hegreflokken.
Og svanene drar mot syd
Ved et lite signal.
Det ligger en dragning i kroppen
Som vekkes til liv – når tiden er inne.

Alle mennesker opplever forvandling.
Fra dag til dag går tiden
Med passasjerer, og blindpassasjerer,
I rute rundt jorden.
Vi er med i det store fellesskapet,
Og bidrar som et speil, et kart
I mosaikkens verdensbilde.


ENGEL

Se opp for engelen i skogen.
Ansiktet lyser.
Det har dype øyner, og rynker i pannen.
Engelen er en blomst
Som ikke har fått nok sollys.

Men kveldsglansen har den i seg.
Og når skogsengelen åpner sitt hjerte,
Finnes både tro, håp og kjærlighet.
Vi ser ikke alt med vårt blotte øye.
Men den som ser alt, lever i engelen.


MUSIKK

Jeg hørte musikk i går kveld.
Det er så godt å høre musikk
Når en skal sove.

Alle musikanter i skogen
Spiller for meg.
Det er julekveld i kongerike,
Og jeg tenner lyset.

Strenger synger og hvisker om snø.
Det kan bli kaldt til natten.
Og greinen vinker.

Jeg møter en låg sol i glaset.
Morgenmusikk fra fjellet
Strømmer inn gjennom vinduet
Og vekker meg til dans.

Jeg skriver lyder i boken,
Og forteller om en lang reise fra sør.
Fuglene kommer tilbake
For å finne det gamle reiret.


FORKLEDNING

Vi går med forkledning,
Og er analfabet i omgivelsene.
Vi er som en lastepram
Uten motor og kompass.

Vi feirer dagen med et gjesp,
Og går ut med høye støvler.
Det kan komme regn,
Og høsten er lang som en vei
Fra Jerusalem til Jeriko.

Vi lever, og smiler med maske.
Vi snur oss i sola,
Og skriver vårt eget navn
Som takk for sist.


REGN

Skyene åpner sin munn.
Vårens regn kommer følsomt,
Og legger seg over eng og mark.
Regnet hilser blomster og lyng
Med et følsomt blikk.

Regnet er tegn på liv,
Og tegner kartet.
Fontener synger og danser
Fra høye fjell,
Og kloden gleder seg.

La oss søke livet.
La oss gå ut i regnet og synge
Om en ny vår med latter.
Aldri har vi sett så mye regn i byen.
Den hilser alle med trompet
Og rene gater.


ELVEN

Elven går forbi huset
Og stuper ned i dalen.
Et sted i verden kommer den fra,
Og ingen vet hvor den blir av.

Elven Nilen, Aufrat, Tigres,
Har sin reiserute.
Jeg ser på solnedgangen bak fjellet,
Der elven min stuper som en ildfugl.

Elven er en liten stripe vann
Som holder meg våken.
Jeg ser alt fra vinduet, en hel verden
Som synger – adjø, farvel.


LANDSKAP

Vannet speiler meg.
Det romantiske landskap
Åpner mitt hjerte.
Det står med utspilte vinger
Og holder min sjel.

Jeg er smigret av landskapet
Som maler mitt navn.
Det ringer som blåklokker og lyng
I mitt indre slott.

Skyene gir nærhet.
De kommer inn i min hage som regn,
Og vasker fjellet.
Vannet blotter seg i sollyset,
Og gir oss nye krefter.


SPILL

Hvem spiller i den veldige stormen?
Hvem ror på havet i åpen båt?
Hvor er kyr og hest og sau
Når stormen raser?

Spill i skogen høres som drønn i natten.
Den veldige stormen møter meg,
Og gir meg en ny opplevelse.
Jeg hører toner fra en fjern vår.

Vi verner oss mot lyn og torden,
Og dekker oss for stormen.
Selv om himmelen kommer med hagl og snø,
Vil vi overleve.
Da spiller stormen hvite tangenter,
Og legger seg tett på jorden.
Det er musikk for mitt hjerte.
Lengsel blir til håp.


ØYET

Mitt øye er tungt,
Og kloden er tung og fast.
Jeg ser gjennom fjellet
Til en blå horisont.
Jeg ser engler.

Mitt øye ser - og leser
Til jeg blir trett, og stusser.
Kanskje har jeg glemt noe
På veien til hagestuen.
Der sitter jeg med aviser
Og tenker på Gud.


MIN FØDEBY

Jeg kom fra en by i vest,
Og der er jeg nå.
Jeg var en fugleunge
Som ikke klarte å fly,
Men jeg møtte kjærlighet.

Jeg forble ved reiret,
Og sitter nå i parken
Og teller etasjer i blokken -
Rett over gaten i sør.
Kanskje vil jeg flytte en dag?
Det er trist å ta farvel.


TUR

Jeg henger ved sykkelstyret
Og skygger for magen.
Jeg er ingen idrettsmann,
Men liker friluft, og landskap
Med fjorder og fjell.
Her kan jeg male hele livet,
Og alt er en tur -
Med gode klær og nistepakke.
Det gir kraft i sjelen. 

K.Herredsvela-ill.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar