POESI MALERI Anno 2008-1 Del2 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

Del 2.

PÅ TUR

Hit er jeg kommet,

Og likevel hel.

Vinduet består av begivenheter,

Historiefortellinger og nye mennesker -

Som skriver seg inn.

Det er et faktum at ferden går videre.

Jeg vandrer på kjente stier,

Men utvider horisonten hver dag.

Akkurat nå er jeg på tur

Til en bedre utsikt.

Fortvilte mennesker kommer hit,

Og puster og peser.

Det er kjennetegn på kondisjon

På livets løpebane.

Jeg tar en pause, og undrer meg

Over menneskenes humør.

Det er få som snakker høyt i naturen.

Stillheten minner om et bibliotek.

Å gå rundt i landskapet

Får meg til å oppdage detaljer.

Jeg prøver å se skaperverket

Som et paradis.

Men i dag er alle opptatt av bilder.

Folk har kikkert under armen

Og opplever storheten.

Derfor er de målløse.

Livet er en tur med gode motiver.

Her er mennesker og lyng langs stien.

Jeg ser speil i speil - i de andre og slekten,

Som har vært her før.

Og hver skriver sin historie.

Jeg stryker hendene over fjellet,

Som er min bauta og mitt hus

Gjennom lange tider.

Fjellet er mitt anker i livet,

Og nøkkelen til evighet.

TIMER

Timene sover ikke.

Vi blir grepet av døden,

Og venter at den skal befri oss

Fra dansen i dobbeltlivet.

Vi noterer time for time

På urviseren i vinduet.

Alt er et maleri,

Et kongelig maleri med kronblad.

Alle har del i dansen.

Treet med alle årstider.

Og barnet fra begynnelsen

Til stjerner og Gud.

Vi befrir oss fra smerter,

Og legger verden under oss.

Snart er det en gravlund.

Bare stjernene er igjen.

STATUE

La meg se statuen

Mens jeg ennå kan se.

Skriv navnet i fjellet.

La mine år bli gater.

Statuen lyser i byen

Over alle hus.

Den fløyter i kjærlighet

Til byens barn.

BARN

Barn fødes,

Og tømmes av lys.

Vi hilser kjølig til hverandre.

Skyene drives på flukt.

Vi reiser oss i tiden,

Og skjelver i avmakt

Før innhøstingen.

Barn fødes og bærer oss

Som mosaikk

Gjennom et grønt landskap.

Vi går med bryllupsklær,

Og slokner i jord og aske.

Men av jorden stiger nye skudd.

Barn fødes til slekten,

Som brenner lyset

Til mørket kommer,

Og dører blir lukket.

FOLK

Folk reiser fra land til land.

Vi kan ikke alltid lete

Etter ny kjærlighet.

Folk drar forbi min dør.

De skylles i land fra havet,

Som tømmer og vrakgods.

Men livet ebber. Folk visner

Som lauv og gras.

Gjennom vinduet ser jeg treet.

Når tidens klokke kaller,

Vender vi tilbake - som bergtatt.
De lykkelige får gull og sølv. 

REISER

Vi reiser med et bankende hjerte

Og opplever verdens slagverk

I menneskemylderet.

Her bygges nye generasjoner,

Og vinden ror havet.

Jeg synger navnet.

Bare lyset kan vise vei i mørket.

Og kjærligheten til de andre

Holder oss over vannet.

Vi reiser i feber og storm,

For å redde sjeler fra dypet.

Ensomme og redde får hjelp.
Når vinden løyer kan alle danse

På veien til de levendes land.

SOL, MALERI

Sola er kald eller varm, etter årstid.

Den velsigner oss, og drar oss til seg.

Ingen må rømme fra jorden.

Vi må åpne vinduet,

Så maleriet kan komme oss i møte.

Alle tenker på seg selv, sitt eget bilde

I mosaikken av ukjente fjes.

Vi vil passe inn med de andre,

Som er født inn i det store spillet

Om levende og døde.

Hvor er vi nå - under solen?

Ensomme, oldinger og gravide

Vandrer rundt med stav og kurv.

Det er solen som gir kraft på reisen.

Den skaper og gjenskaper hver dag

Til et nytt maleri for vårt hjerte.

  

K.Herredsvela-ill.