 |
| K.Herredsvela-ill. |
POESI
MALERI
ANNO
2008
Sigve
Lauvaas
Nobel
forlag
Del 1.
MITT
HUS
Mitt
hus har åpent vindu
Mot
hav og fjell.
Her
vil jeg høre strenger
Når
fisken vaker
Og
båtene tøffer etter makrell.
Jeg
sorterer nrk,
Og
lytter til klassisk musikk.
Mitt
hus flyter over av toner
Som
strømmer
I
strengemusikk.
Mitt
hus har åpne dører
Mot
øst og vest.
Jeg
skal lære naboen å kjenne,
Og
språket er verdt en fest.
KROPP
Kroppen
min trenger hvile
Fra
storbyens mas og jag.
Jeg
leter etter en stille fjordarm
Med
fuglesang og liljer.
Jeg,
som var slave av damer og vin,
Er
blitt til et fredet lam.
Jeg
går mine turer i fjellet
Og
søker en himmelvarde.
Jeg
strekker mine hender
Og
bøyer min kropp til jorden.
Jeg
er hard som en gammel eik,
Men
mykner som dogg i morgensol,
Der
de gamle sitter, i parken.
Barndommens
lek og klatring,
Er
minner for gamlehjemmet.
Jeg
søker å holde meg frisk og glad
Med
malerskrin og pensel,
Og
en luftetur i ny og ne.
HJERTE
Ditt
hjerte banker i meg.
Og
aldri kan jeg fulltakke deg
For
alle de år vi var sammen.
Så
er du her alene igjen,
Uten
en maske av gråt eller anger.
Jeg
elsker, og opphøyer deg
For
alt du har vært for meg.
Det
var et lykkelig treff
At
vi traff hverandre den gangen.
Nå
lyser alt i blått,
Og
vi er ikke mer sammen.
OVERLEVE
Jeg
overlevde krigen,
Og
skogen var min redning.
Jeg
gjemte meg i en krok,
Og
er stolt av det.
Jeg
overlevde, for du var alene hjemme.
Du
gav meg mat og klær,
Så
jeg kunne gå over grensen.
I
livet er jeg et halmstrå,
Men
du berget meg fra krigen.
Den
var brutal og hard,
Og
ingen ante utfallet.
Men
du hadde en sterk tro.
Vi
gir oss aldri.
Landet
er vårt. Det er vårt dette landet
Som
noen vil selge med svik.
Men
de er vår brødre.
MITT
VINDU
Mitt
vindu har mange ruter,
Og
hver av rutene har en veldig utsikt.
Noen
ganger har jeg vinduet på vidt gap.
Jeg
trenger ikke vente på sol eller regn.
Alt
som kommer i vinduet
Åpner
en dør for meg.
Jeg
ser himmelen blå – med stjerner på
En
klar og fin høstkveld.
Kanskje
du er på veien til mitt hus?
Selv
de høyeste fjell kan jeg se.
Og
de dypeste daler er ikke langt borte.
Men
ingen steder er mer kjært
Enn
vinduet mitt.
KLODEN
Vi
snakker om planeter,
Måne,
sol og stjerner.
Jeg
vil helst snakke om kloden vår.
Her
er vi blitt til, og lever livet.
Vi
har nøyaktig adresse,
Og
et nummer for politiet.
Av
andre kjennetegn - er et bilde
Som
holder meg myk og varm.
Jeg
lever som en klode,
Og
omfavner andre - som omfavner
Alt
som bor i dypet.
Men
en gang skilles vi for alltid.
Kloden
vår er et flyktig sted,
En
plattform, før vi skal videre.
Her
er mye å ta seg til, og mange språk.
Jeg
elsker å treffe slekt og venner. |
| K.Herredsvela-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar