LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.1-4) * Sigve Lauvaas

Middnattsol-ill.

LYSDÅP

Poesi

2008

Sigve Lauvaas

Nobel forlag

  ```````````````````````````````````````````````

SYNGER

Jeg synger en enkel melodi

Om ordet og korset.

Jeg er alene på fjellet

Og synger til vindharpene

En enkel melodi om livet.

Jeg synger i glede,

Og i lidenskap over verdens mørke skyer,

At lyset snart må stråle frem

Sterkere enn solen.

Jeg synger med veldig puls og kraft

Om naturens lover, om årstidene

Og det moderne menneske

Som elsker frihet.

STILLHET

Jeg søker til fjellene, til stillhet,

Og leser mine dikt,

Og grunner på skriften i veggen.

Noen har vært her før.

Skjønnheten er blitt til på en dag

Gud var alene.

Fjellet har alder og kraft, som ordene

Som er meislet inn i alt levende.

Hver pust har en poetisk kraft

Som en mektig sol.

Her synger jeg om stillheten,

Om udødelige ansikter

Som stråler frem i landskapet

Og synger med – som blomsterlyng,

Om alle livets under.

  

HAVET

Jeg har full forståelse for havet,

Det grenseløse havet

Som dekker bord for oss.

Uten havet kunne vi ikke spise oss mette.

Min kjærlighet til havet

Er blitt til gjennom mange år

Med meditasjon og bønn.

Havets bølger hvisker mitt navn,

Og jeg må svare.

Takk, sier jeg til havet, som gir oss alt

I stillhet, og med plystrende vinder.

Det strekker seg inn i mine årer

Og knitrer i veggene.

Det river i tauverket til båten er fri,

Og alle kan sove trykt.

UTSYN

Fra fjellet har jeg det endeløse utsyn.

Fra stranden ser jeg det endeløse havet

Grenser med himmelbuen.

Min vesle båt kan aldri nå dit.

Jeg skjelver av storheten i dette utsynet

Som skaper flukt og drømmer.

Hvite seil over havet er en uskrevet bok

Om å søke det uoppnåelige,

Den grenseløse blå horisonten.

FUGLENE

Fuglenes språk blir lest over hele verden,

Men mine dikt er kapslet – som hermetikk,

Og ligger i safen til en ny tid.

Kanskje fuglene kan hjelpe meg å bære ordene frem

Til byfolk og fjellvandrere, så noen kan meditere

Over livets gåte, og se ansikter i landskapet

Som i et galleri for kongehuset.

TAKK

Jeg lovpriser dagen,

Og takker mitt liv.

Jeg tilhører slekten som skapte.

Og landet skal få meg,

Min kraft og min tid.

Jeg takker for livet du gav meg.

Jeg puster i veven en underlig takk,

Og porer og dører er åpne.

Jeg er naken for lyset, forelsket i liv.

Jeg takker for dagen jeg møter.

Hver stund er en salme.

Det bruser i mitt blod.

Jeg favner ditt hellige tempel.

Jeg leser et dikt om grasstrå og tid,

Og barnet og lyset du skapte.

SNAKK

Du snakker til meg fra fjellet,

Fra lyng og strå.

Ditt ansikt lyser som solen.

Du snakker fra havet, i elven,

Og byr meg å være din.

Du nevner mitt navn

Og gir meg ringen din.

Du snakker i regn og uvær,

I sol og vind.

Ditt ansikt lyser i stillhet

På en øde øy.

TA IMOT

Ta imot dette ansiktet, denne stemmen.

Hør ordene som kommer fra dypet,

Fra en som elsker deg over alt det skapte.

Og gjem ordene i ditt hjerte

Som en himmelsk skatt, som en arv

Fra en kjær venn.

Midnattsol-ill