 |
| Soloppgang-ill. |
KVELD
Kanskje
er det ikke kveld,
Ikke sol
eller regn.
Kanskje
er det bare litt poesi,
Litt blod
som driver med vinden.
Kanskje
vet vi ingenting om tid,
Om natt
og dag.
Kanskje
har vi en annen grunnvoll
Enn fjell
og lykkelige barn.
Kanskje
er det kveld,
Og vi vet
det ikke.
Vi venter
en ny soloppgang,
Og den
kommer ikke.
Kanskje
er det lyset som må berøre oss,
Så vi kan
leve videre
Og sette
spor i melkeveien.
Kanskje
er vi en dråpe i havet,
Et korn i
åkeren, et frø på jorden
Som
mangler kraft til å elske.
TID
Det tar
tid til bekken når sjøen,
At en
gutt blir mann,
At barnet
kan reise alene på toget,
At vi
gror fast.
Det tar
tid før frøet blir et utvokst tre
Til byggemateriale
for hus.
Alt tar
sin tid.
Og av
tiden får vi alt.
Tiden og
rommet favner alle.
Vi
reiser, og soler oss i tiden,
Som alt
levende.
Tiden er
vårt treffpunkt på jorden.
Her
finner vi hverandre
Og får
krefter til å fly,
Når den
tiden kommer.
Alt har
sin tid.
Jeg bøyer
meg i støvet
For kloden vår,
For livet og lyset.
ORDET
Ordet
bærer lyset
Fra
begynnelsen.
Og barnet
bærer lyset
Inn i
verden.
Vi møter
lyset i døren
Og favner
lyset
Som en
skatt
Fra evige
kilder.
Ordet og
lyset hører sammen,
Og
oppfyller hverandre
Som
hellige søyler i livet.
Ordet er
et ekko fra fjellet
Som lyser
veien til Gud.
LYS
Lyset
lever i saueflokken,
Og
saueflokken lever i lyset
Som gir
liv og kraft
Til en ny
vår.
Lyset
svømmer i verden,
Og
fløyter i graset.
Barn og
unge flokker seg om lyset
Som
løfter kloden, og bærer oss
Fra
begynnelsen.
Vår klode
er et ansikt, en håndflate
Som
berører alle.
Den gir
oss trygghet og lys
På veien
hjem.
Himmelen
døper oss i sitt lys,
Og
forvandler den ene
Til håp,
tro og kjærlighet.
Vi lever i
lyset, og av lyset,
Som taler
til oss i alt det skapte.
Vi er i
samme båt.
LYKKE
Det er en
stor lykke
Å vite
hvor langt
Vi er
kommet i tidens bane?
Det er en
lykke å vite
Hvilken
verden vi lever i
Akkurat
nå?
Dag og
time kjenner ingen.
Men det
er en lykke
Å leve i
de siste tider.
Vår
verden trenger mer liv,
Levende
mennesker
Som
kjenner på kroppen
Hva som
skjer.
Det er en
lykke å høre til
En
menighet
Som er på
rett spor.
Det er en
lykke å kjenne skriften
Når
bølgene bryter.
Da har vi
perspektiv på livet
Som en
pilegrim.
GALSKAP
Bekymringer
står i kø.
Bil og
tog slutter å virke,
Brospenn
kollapser.
Mennesker
rømmer landet.
Oversvømmelser,
dyrtid, -
Og
nedbygging av jordbruket,
Fører til
krise og uår.
Folk
jages på flukt.
Det er
galskap å gå i mørket.
Vi kan
ikke tråkke på plenen.
Parker og
gravplasser er hulrom
I
rettsapparatet.
Vi må be
om nåde for våre liv.
DET
KOSTER
Det
koster å leve.
Det er en
kjent sak
At vi må
skape gjeld for å overleve.
De som
kommer etter oss,
Må betale
for våre lønninger,
For vi
har brukt det vi ikke hadde.
Det
koster å stille spørsmål
Og være
rak i ryggen,
Når nye
vedtak skal fattes.
Politikere
kappes å motarbeide
Det våre
foreldre har bygget opp.
De slår
kron og mynt om fremtiden.
Den
vanlige kvinne og mann
Har ikke
mye å si lenger.
Alt er
bestemt fra toppen.
Men vi
lever, og har våre meninger.
Men vi
regnes ikke med
Ved
sluttoppgjøret.
ADJØ
Vi sier
adjø, og reiser.
Vi faller
i dyp søvn, og drømmer.
Vi har
fått en ny venn,
Men vet
ikke navnet.
Vi
drømmer om en dypere forståelse
For alt
som skjer i verden.
Det
gjelder vårt liv.
Vi sier
adjø, og reiser.
Det er
lenge siden
Noen
mortarbeidet mitt budskap?
Men jeg
kan ikke gå fritt,
Uten å
høre summing av bier.
De vil ha
meg bort. -
Adjø er
en dypere erkjennelse,
Og livet
er fremdeles en gåte. |
| Morgensol-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar