LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.25-28) * Sigve Lauvaas

Båten-ill.

Å VÆRE

Å være på jord,

Synde og skrifte i håp og tro,

Leve i en smertefull tid,

Som en utvist, krenket person

I en ulveflokk. -

Det er en farlig lek.

Men jeg seiret over det onde,

Og kjenner nærhet til slekten.

Jeg ser min fars hus

Som en evig vår.

Jeg er, og har vært,

Og vil bli et ansikt for mine

Som trenger et hjem.

Jeg elsker å skrive bilder

Og nyfikne ord

Som popper i meg.

HAGEN

Jeg er en som har forlatt hagen

Med blomstrende trær.

Jeg føler meg ensom, forlatt,

Utvist til et fremmed land, uten språk.

Jeg gikk frivillig, men lengter hjem.

Hagen blomstrer kanskje enda,

Og hører min stemme i det fjerne?

Hvem skal jeg gå til, når nistekurven er tom?

Jeg mangler språk, og mine søsken

Leter etter meg.

  

JORDEN

Alt vi eier, er jorden. Og tiden er vårt rom.

Vi puster kraft i lunger og kropp

Sekund for sekund, og vokser

Som små barn.

Jorden er rik på diamanter og mennesker.

Vi håper at lyset kommer igjen,

Så vi kan bli kjent med våre naboer,

Så vi kan vite hvem vi er.

Jorden holder oss fast i håpet.

Og tiden seiler med alle gjennom mørke og lys.

Vi er på vandring i rommet, vi er på vei

Mot en evig vår.

HUS

Som et hus lukker seg for natten,

Lukker vi våre dører – når vi sover.

Vi er et hus i oss selv.

Og lyset er nøkkelen til alt liv

Som skjærer gjennom natt og tåke,

Og slipper de sultne inn.

Her er rom nok til alle,

Og mat i overflod.

Mitt hus er et hjerte som slår

For en vid og fullkommen verden,

Uten sår av mennesker og krig.

Mine lungers kraft puster,

Og jeg løfter meg i all min høyde.

Jeg ser solen – som en flamme av lys

Og havet som en vindmølle.

I dette huset skapes nytt liv

Som åpner seg som blomster i hagen.

Det er våre barn og barnebarn.

  

LUKKET

Noen ganger er alt lukket,

Som i en kiste.

Noen ganger åpner alt seg,

Som fra graven.

Lukket eller åpen kan alle være

I møte med andre -

Som strever å finne sin plass

I en lukket sirkel.

Vi elsker noen ganger

Å være lukket for omverden.

Vi vil bevare identiteten,

Men har ingenting å skjule.

Likevel lukker vi oss

For å tenke åpent om livet.

KOM

Vi sier, kom, til de andre

Som er neddynget i sorg.

Kom til mitt fjell med alle bekymringer.

Snart løsner raset. Vi blir befridd

Dype sår, avmakt.

Vi får nye krefter, og våkner

Med en brennende lengsel

Å være til for de andre.

Kom, sier himmelen, og renser oss

I lyset, i kjærligheten

Som springer frem som varme hender

Og åpner våre hjerter.

VI SER

Mørket viker for lyset,

Og vi fatter hvem vi er i speilet.

Vi ser oss selv i lyset,

Som forteller til hele verden

At vi er et bilde av den ene

Som har skapt alt.

I DAG

I dag vil jeg åpne vinduet

Og lokke på fuglene,

Speide i hagen etter grønt lauv.

Jeg vil åpne døren for lyset

Som stiger over fjellet

Og maler dørkarmen med gull.

I dag vil jeg vente utenfor,

Med varme klær og nistepakke

For en tur i fjellheimen.

Jeg venter på vennen min,

Som har vært så lenge borte.

Kanskje blir det oss to

For resten av livet – i dag?

FRUKT

Jeg pleier mine frukttrær,

Og deler med alle jeg kjenner.

De får frukt for liv og sjel,

Og takker for alt.

Jeg deler min arv til mine venner,

Og barna får sitt, som en gave

For hver dag i året,

Som en frukt for livet.

Jeg deler alt fra min hage.

Hvert korn vil jeg dele med alle,

Så jeg skriver dikt,

Og tenker at noen vil lese ordene

Som et signal fra lysår tilbake.

De leser om en kornhøst i Gosen

For alle mennesker,

Og en åpen dør til Edens hage

For de som gikk seg bort.

Og alle fikk spise av frukten til visdom,

Og det tapte paradis kom til syne

Som en åpen bok.

Båten-ill.