LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.33-36) * Sigve Lauvaas

I begynnelsen-ill.

NÆRVÆR

Vi må være fortrolige, holde av hverandre.

Nærhet til våre kjære griper min hånd.

Det er denne nærheten

Som holder meg oppreist,

Og får meg til å tale ut fra mitt innerste.

Nærvær til navnet gjør meg sterk.

Jeg er i balanse med meg selv.

Jeg ser lys i tunellen, og kjenner åndens lys

Berøre mitt innerste.

Jeg er i godt selskap med de hellige

Fra alle verdens land.

TRØ DANSEN

Trø dansen, min kjære,

Trø dansen i kveld.

Så reiser vi til Amerika

Med tomme hender -

Og et hjerte i brann.

Trø dansen for Amerika.

Ja, først må vi komme nærmere,

Og vokte de andre.

Så setter vi kurs for Amerika,

Og bygger opp landet

Til en glimrende fremtid,

Med korn som synger

Og barn som ler.

HUS

Vi bygger hus

Og sprenger grenser.

Språket kommer inn

Som melk og honning.

Vi hugger stein, og bygger, bygger,

Til konserten slippes løs.

Tornekrattet rives bort.

Vi planter sypress og buksbom

For å pynte i hagen.

Vi bygger landet i nord og sør.

SNART

Snart er vulkanen over oss.

Det fosser ild or krateret,

Og lavaen strømmer over byen.

Menneskene frykter det verste,

Men holder seg i ro.

Det er Gud som bestemmer.

Snart går sirenen, og folk må ta affære.

Ovnen i fjellet går for fullt,

Og vi må evakuere.

Det er en usikker tid.

SOL

Det finnes dager i vårt liv

Der vi går på tå

For ikke å ødelegge stillheten.

Vi roper gjerne på solen,

At den må komme snart,

Så vi kan få et gløtt før kvelden.

Solen hilser alle med et smil,

Og lyser over fjellet

Med et vakkert ansikt,

Så hele jorden synger takk.

Og alle mennesker som elsker

Å bade, eller raste i det blå,

Vil få nye krefter i solen.

Solen er himmelens kjærlighet

Til sine barn og barnebarn,

Som vandrer rundt i parken

Som levende vitner.

  

DAGER

Det finnes dager i ditt liv

Du kunne tenkt å gå barføtt,

Kjenne tonen av mold og sand.

Du kunne sett ditt stempel

Med ditt liv, der du er,

Og løftet en fattig bror eller søster

Fra slummen, fra mørket.

Det finnes dager du kunne kysse

Og hilse med latter og sang,

For du er til – og ganske unik,

Som en engel i Abrahams fang.

LYS

Lyset er ikke redd for mørket.

Det går rett inn i ditt øye,

Og forklarer og åpenbarer

Hemmeligheter.

Bak mørket er alltid et lys

Som stråler frem når tiden kommer.

Da vinker stjernen farvel,

Og porten står åpen for dagen

Med brennende kjærlighet.

- Dette er huset,

Dette er menneskenes hjem.

FREMTID

Fremtiden kommer snart

Med nærhet og lek.

Vi skal forstå hverandre,

Språkgitteret er tatt bort.

Vi svever som fugler, engler,

Og taler med ord

Fra en annen virkelighet.

Fremtiden er en ny æra.

I dag forstår vi ikke helt,

Men brenner for et nytt liv

Med fred på jord.

OLJE

Oljeeventyret er snart forbi,

Og byen ligger øde.

Folk går med bøyd hode over parken.

Og de unge har reist.

Ikke alle vet å ha olje på lampen.

De surrer rundt i verden

Og leter etter noe å spise, noe godt

Som kan lindre smerten.

Oljen er en drøm, en sus av vind

Som svant med tiden.

Folk tror ikke lenger på eventyr.

Nå er det virkeligheten som gjelder.

SOMMER

Snart er det sommer,

Så ta kjolen frem. Ta frem skoa,

Så går vi en tur

Rundt Stokkavannet.

Rundt og rundt.

Sommeren danser på greiner,

I lyng og gras.

Og barna våkner til hvite sko

Og sønnavind.

Og blomstene våkner som barn

Til en ny dans - i kjærlighet

Over alt som er skapt

Under solen.

Sommeren er din.

FORNYELSE

Der finnes fornyelse i solen.

Bare i lyset kan menneskene vokse

Og finne sin plass, sin identitet.

Unike som blomster skaper vi oss selv

I lyset av andre – som former verden

Med visdom fra en moden frukt.

Vi forvandles til den vi er.

I begynnelsen-ill.