LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.21-24) * Sigve Lauvaas

Jødisk kunst-ill.

PRØVELSE

Det er en prøvelse å tie

Når uroen herjer i verden.

Når solen kommer igjen

Etter en lang vinter,

Er lengselen etter lys

En liflig sang.

Det er en prøvelse å nøre ilden,

Så vi kan varme våre hender

Til gode gjerninger.

Livet er en prøvelse

I en verden med hat og uro.

Jeg holder meg våken i frykt

For morgendagen.

Jeg frykter at tiden skal oppheves.

Da smelter jorden,

Og vi får en ny dag i lyset.

Når prøvelsene er borte,

Reises byen over alle byer seg.

Jerusalem blir hovedstad for hele verden,

For alle folkeslag,

Og lengselen etter lyset er en drøm.

Nå er vi omsluttet av lys

Som et kjærlig teppe dag og natt.

FATTIG

Vi kommer fra avkroker i verden

Og søker visdom.

Vi søker svar på syner og drømmer

Og brenner alle broer.

Vi lengter til morgendagen

Med en sterk, brennende lengsel

Som flytter fjell.

Vi ser bare lys i fremtiden,

Og kjenner kraften av den ene.

Vi har ingenting å miste.

Vi har alt i ordet, som er vårt brød.

Vår lengsel er vår rikdom, -

At vi en dag skal våkne i paradis.

TID

Døgnet har mange timer.

La meg lære navnet.

La meg lære å balansere

Gjennom mørke korridorer,

Uten å bli latt tilbake.

Jeg famler et øyeblikk,

Men vil lære om underet.

Jeg vil se mirakler i tiden,

Være våken mens elven flommer

Og fjellet slår sprekker.

MORGEN

Morgenbønn og tårer,

Brente broer.

La meg lære visdom, veien

Som er sterk nok

For tunge kjøretøy.

La meg se lyset.

Jeg hører fugler,

Og ser solen i vinduskarmen.

Sjelen hvisker en bønn

Om fred på jord,

Fred over alle de fattige.

Jeg ber at blinde får synet tilbake,

At lyset må skinne i mørket,

Så noen kan åpne seg

For din nåde.

VINTER

Nettene er mørke, kulden gnager.

Vinger flakser, ørn speider sitt bytte.
Jeg senker mitt blikk,

Og gjemmer mitt hode i lengsel.

Jeg er en del av evighetens vektskål,

En del av vinteren.

Gi meg sommerens myke farger tilbake.

Gi meg lys og kraft, så jeg kan gå oppreist

I livets grønne vår.

TAUSHET

Jeg går i taushet

For å høre evigheten tale.

Jeg går i ødemarken

Og søker din stemme.

Du er min venn, som maler kornet

Så jeg kan spise ditt brød.

Ordet lyser i verden.

Musikken vekker oss or graven.

Jeg går i taushet og hører ditt ord

Som nærhet og lys.

Du er visdom i taushet,

Som gir nye krefter fra evighet.

Du er livets brød.

ROLIG TID

Jorden tørker ut.

Jeg tier, og ser barn i naturen.

De leker gjemsel.

Jorden tørker i en rolig tid,

Og sultne munner roper

Etter regn og mat.

Gi meg en rolig tid,

Så jeg kan ta imot syner

Og drømmer i stillhetens lys.

Gi meg en åpenbaring,

Så jeg kan se strømmer av liv

Som åpner seg i solen.

Som blomster stiger barnet

Inn i en stjerneverden.

Den åpner seg som et mysterium

Og synger himmel på jord.

  

LYS

Vi vil at lyset skal vare lenge,

At alle må se skjønnheten i maleriet

Som er skapt av en kunstner.

Vi vil at alle må glede seg over dagen

Som åpner sine dører til alle folk,

Så vi kan se skjønnheten

I alt som er skapt.

Vi vil at alle mennesker skal fryde seg

I speilet, som gir håp

For en vakker fremtid på jord

Med bær og frukt.

Lyset skinner for alle, og gir farger

Til bildet, som bretter seg ut

Som en løper – fra fødsel til grav.

ORD OG VEI

Mitt hjerte er for deg.

Vi lever med hverandre

Som luft og vann.

Mitt hjerte fryder seg i dine ord.

Din stemme smelter i mitt bryst.

Jeg er åpen for deg.

Du er min venn.

Du bærer meg over dørstokken,

Løfter meg i himmelsengen,

Åpner porten til hagen

Som lyser av forglemmegei.

Jeg elsker deg.

Du er ord og vei, skjønnheten,

Landskapet med stjerner i blått.

Du er min kjærlighet alle dager.

Du er min venn fra begynnelsen.

Mitt hjerte slår for deg.

Du lindrer mine hjertesår,

Du er min Mary-Mari.

Jødisk kunst-ill.