LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.17-20) * Sigve Lauvaas

Jødisk kunst-ill.

NÅDEN

Nåden forvandler.

Min blomst, sjelen,

Blir forvandlet daglig.

Som en rose sprer nåden lys

Inn i verden.

Det dufter mirakler

Fra nådens vin.

Nåden holder jorden i sitt grep,

Og bygger liv av døde.

Det legges ord til ord

Når tempelet skal bygges,

Når det nye liv skal leves.

Nåden åpner porten,

Og søsken strømmer til,

Som fra trengsel.

Og her er plass til alle.

FRUKT

En dag i en fruktbutikk,

Og alt smaker.

Noen ser på meg.

De henter noen dadler, og fiken

Fra Israel.

Bananer, appelsiner, druer.

Frukt er frukt,

Men jeg holder meg til norske epler

Som kjennes på smaken.

Frukten jubler på mitt bord

Og lyser av næring.

Jeg tørster etter norsk natur,

Og frukt fra Hardanger –

Som er mitt førstevalg,

Til vinteren overtar.

Da blir det frukt fra Israel

Så lenge jeg lever.

LYS I LYS

Alene på jorden

Som et lys i lys,

Som et gyllent seil på havet

Som speiler stjerner.

Jeg holder meg våken i lyset

Som lever i musikk.

Jeg hviler i lyset,

Og venter på den ene.

TID

Det er en tid for alt.
Og alle trenger myke hender

For å overleve.

Berøring er viktig

Både for barn og gamle.

Myke blader i vinden, mykt tøy

Som kjæler kroppen,

Får oss til å slappe av.

Vi lever i skjønnhet og lek,

Og venter på våren.

Vi er lys i mørket, og ser tegn

Som forteller om lykke.

Det kommer en tid for alle

Med en ny fødsel.

Og våre drømmer blir oppfylt

Som en krans i hagen,

Som en krone på høye trær.

Vi bøyer oss i støvet.

Vi er opphøyet til dans

Med engler og Gud.

Vi lever av nåde, i lyset,

I en oppjaget, vanskelig tid

  

FØDES

Som lyset fødes, fødes vi

Inn i dagen,

Som kommer som en myk kjole,

Og dekker oss til

Som gras på marken.

Vi fødes for å oppfylle drømmen

Om å løse dyrebar tid

I kjærlighet til livet,

Som en syklus i sol og måne

Som veksler mellom dag og natt.

Vi fødes i lyset

Og bekjenner navnet,

Og vokser med myke blader

Inn i en blid verden

Med varme og lys nok til alle.

TRÆR

Trærne henger i parken

Og vitner om en gravplass.

Den hellige gleden er usynlig,

Kjærligheten får ikke fred.

Trærne luter sin rygg,

Men blir omsvøpt av lys fra oven,

Som presser seg ned

Og jager uroen bort.

Trær reiser seg i solen, og stiger

Som damer og menn

I lyset av hvite dresser og kjoler,

Som knepper seg sammen

Til en vårlig bukett i gull.

  

VÅR

Vi overgir oss til våren,

Som kommer med kraft

Og forvandler alt liv.
Hele landskapet blir forvandlet

Til et eventyrslott for prinser

Og prinsesser.

Jeg vandrer rundt og betrakter lauvet

Som spretter ut

Som små barnehender i parken.

Jeg ser lyset som omsvøper

Menneskene. Og naturen

Får en ny glans.

Vi er vitne til omveltningen som skjer.

Bekkene kryper i fjellet,

Snøen smelter, og hvitveisen titter frem.

Det skjer en forvandling i landskapet,

Og vi er levende vitner.

Det er kjærlighetens nåde

Som gir den falne naturen livet tilbake.

Derfor er det jubel hver vår

Så lenge vi lever.

LYSET

Jeg er omsluttet av dette mysteriet,

Dette lyset som elsker oss.

Jeg er omsluttet av kjærligheten,

Som taler i ordet med små stråler av lys.

Det er kraften som holder menneskene

I form til å se og høre.

Vi lytter til stemmer i kornåkeren,

Og stjernene synger.

Vi er omsluttet av mysteriet. -

Som fjellet er kledd av mose og gras,

Er vi omsluttet av sol fra åpen himmel

Som synger om en ny vår.

Og ringen er sluttet.

Vi ser fyrlys på alle hav, som et tegn

At ingen er latt tilbake i lyset. 

Jødisk kunst-ill.