 |
| Grøderikt land-ill. |
KRAFT
Takk,
mine venner
For
øyeblikket her nede.
Forvandlingen
kommer.
Kraften
er på vei.
Vi møtes
i døren,
Og ser
gjennom luften
En åpning
bak alle fjell.
Vi hører
faste vingeslag,
Og føler
bølger i rommet
Kraften
er på vei.
TUNG
Fjellet
har en tyngde
Som
strekker seg over hele jorden,
Med
røtter og tårn.
Fjellet
sitter fast i seg selv
Fra
begynnelsen,
Og har
forbindelse gjennom havet
Til
resten av verden.
Fjellet
er hengslet sammen
Med alle
mine fjell fra barndommen
Til
grunnvollen i Jerusalem.
Selv
overgrodde fjell
Henger
sammen med Sahara.
Vi som
vet at vi er i slekt,
Har en
lengsel i oss til å se lyset.
Vi ønsker
å kjenne kraften
Som
helbreder syke,
Og gjør
vann til vin.
TUNG AV ALDER
Tung av
alder og år
Går jeg i
lengsel mot fjellet.
Hver
morgen går jeg mine faste steg
Inn i det
ukjente landet.
Skjønn er
min morgen,
Skjønn er
min vei.
Jeg løfter mitt blikk i solen.
Jeg løfter mitt blikk i solen.
Marken er
grønn, luften er mild.
Takk for
det gullkledde fjellet.
Tung går jeg
tilbake
Og skuer
et syn.
Tunge
skyer mot fjellet
Siler
regn over bygd og by,
Og vannet
finner sitt leie.
Havet er
bunnløst,
Fjellet
har dype røtter.
Umåtelig
høyt går søyler fra jord.
De rekker
til verdens ende,
Og holder
kloden sammen.
BARN
Barn gynger
på kloden,
Og kloden
venter på tiden.
Alle
venter på ordet
Som
forvandler vår kropp
Til en
evig vår.
Vi synger
med myke lepper
Sangen som
barnet lærte,
Om frelse
fra bølger på havet,
Om uår og
vintersøvn.
Vi synger
om en evig livsgnist
I lyset
av kjærlighet.
Vi er
langt fremme i rommet
Og ser
stjerner over alt.
Barnet
undrer seg i tiden,
Og vokser
i lengsel over lyset
Som
stråler natt og dag.
BØLGER
Bløte
bølger skyller berget.
Kvikke
nebb lyser,
Og
andepar svømmer i vannet.
Det
bølger på Vippetangen.
Og havet
skyller på land
Med evige
rop om å forandre
Alt som
er skapt på jord.
Det er en
ny tid,
Og
bølgene setter spor i fjellet.
Bølgene
maler og slår
Og sliper
berget til runde steiner,
Som
ruller hit og dit.
Myke
bølger kommer med myke ord.
En myk
stemme synger:
Ta
vare på livet,
Ta
vare på menneskenes jord.
Hver
bølge føder barn
Som
drømmer en ny vår.
VINGER
Fugler
slår med vingene,
Og fyller
brystet med jubel
Fra
begynnelsen.
De hever
sin stemme
Og slår
med vingene i takt.
De
spiller sine instrumenter
Og takker
for hver dag
Som en
sjelden gave.
De takker
for alt,
Og ber om
nåde over alle
Som slår
med vingene.
Hvem
klarer å fly
Når
bølgene slår, når luften
Er full
av regn?
Hvem har
krefter å finne mat,
Når
åkerjord blir ørken,
Og
menneskene taper sin sjel?
MIRAKEL
Som
mennesker,
Som
planter og dyr,
Lever
jorden av oss,
Helt til
vi blir hjemsøkt,
Forvandlet,
velsignet
Til
gleden i oppstandelsen.
Hatet er
tatt bort.
Sjelen er
ren og fri,
Som en
håpets stengel,
En
blomst,
En
lotusplante i hagen.
Vår
skjønnhet åpner seg,
Folder
seg ut i solen,
Som føder
en ny sang.
Fuglene
synger for livet
Og takker
for alt.
JORDEN
Sakte
smelter isbreen,
Og
Grønland blir grønt igjen.
Jorden
åpner sine varme kilder
Og
forsyner menneskene
Med rent
vann.
Frukten
modnes to ganger i året,
Og
forsyner oss med næring.
Sakte og
ømt reiser vi oss
I lengsel
etter den ene,
Som
forvandler jorden
Til en
livets åker, et paradis
For våre
barn og barnebarn.
Selv må
vi vente til tiden kommer,
Og alt er
ferdig til å flytte
Som en
engel,
Fra
ørkenland til Gosen.
|
| Grøderikt land-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar