LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.37-40) * Sigve Lauvaas

Lysdåp-ill.

MORGEN

Tidlig om morgningen

Kommer solen inn.

Som et ansikt lyser det

Inn i sjel og sinn,

Så jeg våkner.

Morgensangen ligger i luften

Som dansende par,

Eller bølger av lys og lyd

Fra en varm, smilende sol.

Tidlig kommer våren

Og hilser med alt den har,

Og åpner seg

Med lykkelige stjerneblomster,

Hvitveis og tusenfryd.

TIMER

Av alle timer i døgnet

Lar jeg en time alltid være din.

Jeg tenker på deg når jeg sover,

Og våkner med rolig pust.

Du forstyrrer meg ikke om natten

Og visker mine timer ut,

Men ærer lyset med sang

En vakker morgenstund.

Hvert år holder jeg timefest

For de minste -

Som kommer og går, som en klokke.

Minutter, sekunder.

De skal våke over meg,

Når frihetsklokkene slår,

Og jeg skal reise.

Hver dag er et mirakel.

Nye timer stables til vårt bruk.

Og alle som lever får sin del

Av tegnearket.

Snart blir det høst og vinter.

Så kommer en ny vår

Med uante krefter. -

En tidlig morgen er alt nytt

Mellom oss.

SNAKKE

Jeg skal aldri mer snakke

Om det livet jeg før levde,

Om reisen rundt jorden

Med den ene eller andre.

Jeg skal heller snakke om usynlige tråder

Mellom mennesker,

At vi kan kommunisere uten lyd

Når ånden hjelper til.

Jeg skal snakke om å leve

Med fremtiden i våre hender.

Det er et nytt kapittel, en åpen bok

I menneskenes liv.

Jeg snakker om fotavtrykk,

Og stempel i hånd og panne.

Vi blir omringet av bølger av lys

Som vil ha kontroll - hvem vi er.

NAVN

Du er et navn jeg vil huske,

En strofe jeg bærer med meg.

Din musikk løfter meg

Og gjør meg glad som nattergalen.

Jeg har mange minner, mange navn

Jeg vil huske i hundre år,

Til lauvet faller av trærne,

Og vi stuper inn i en kald vinter.

Du er et navn som lyser, og varmer

Når høststormen bryter i trærne,

Og havet jager mot land.

Jeg elsker deg som en stjerneblomst.

  

HUSET MITT

Nå er huset lukket og låst,

Men utenfor glimter små blomster

Med våryr latter i hagen.

Jeg kommer som gjest,

Og går rundt huset som før,

Og smiler til alle jeg møter.

Huset mitt hviler i fred,

Som en gammel mann eller ungkar.

Her skal ingen mane til krig.

Bak alt som er skapt står en kvinne.

SNAKK IGJEN

Snakk til meg, snakk varme i kroppen.

Snakk over bålet, over elven

Til mitt hjerte – som slår.

Snakk liv i mine trette bein,

Så jeg kan se klart,

Så jeg kan kjenne min egen kropp

Som en unik søyle.

Snakk blod i årene, så jeg kan leve

Og kjenne kraften av en ny vår

Med blomster i hagen.

STJERNER

Hvem strør stjerner på min vei?
Hvem strør blomster i min hage?

Hvem hvisker navnet

Og flyr på lette vinger over huset,

Når natten kommer?

Hvem er den ene – som aldri sover,

Som holder av meg

Som sin elskede fra begynnelsen?

Hvem strør stjerner i håret,

Og vekker min lyst til å danse

Med silkehansker - blant hvitveis og timotei?

Hvem er den første og den siste

Som lyser fred over mitt gamle hus? 

KJÆRLIGHET

Når kjærligheten lyser

I ditt ansikt, i øyner og hender,

Da vet jeg at du er i forbindelse

Med en høyere kraft.

Ånden i mennesket driver barnet

Til å eksponere for sannheten,

Skjønnheten, varmen.

Ånden skaper uro i sjelen,

Så vi søker kjærlighetens lys i ordet,

Som fyller vårt hjerte med lengsel.

Og ordet som kommer til meg,

Får øynene til å se klart.

Jeg gløder for en åpen himmel

Med engler og venner

Som velsigner mine barn.

FRØ

Som frø gløder mine ord

Og vokser til store strømmer,

Som fester seg til papiret

Som små lyspartikler, øyner, korn.

Mine frø vokser som ungjenter

Og stråler som stjerner i verden.

De har utsikt, og smiler til alle,

Og vekker lyst og begjær.

Mine ord gløder i natten,

Og vekker meg or dyp søvn.

Mine ord gir nærhet og varme.

Jeg kjenner at de lever i meg.

Jeg sår frø i vinden, og venter

At noen må finne skatten en dag.

Jeg gir ordene til mine venner,

Og løfter dem til en hellig dåp. 

  

Lysdåp-ill.