 |
| K.Herredsvela-ill. |
Del 5.
GLAD
Så
glad jeg er.
Min
barndoms melodi
Er
latter, vår.
Og
dine øyne vekker meg
Til
sang i dag.
I
lyset fra en brennende sol,
Er
dine øyne glede, fryd.
Jeg
tviler aldri på ditt ja.
Jeg
glemmer aldri deg,
Som
ofret alt.
VÅREN
KOMMER
Våren
kommer.
Glem
ikke bjørkelauv
Og
hvitveis, bråtebrenning
Og
glade barn.
Det
gror imellom oss.
De
gamle ser gåsunger
Og
travle folk.
Alt
lever som et brus
På
kloden vår.
Og
malerskrinet kommer frem.
Tusen
blomster vinker.
Fuglekvitter,
karusell.
Våren
kommer inn til oss,
Og
gir oss alt.
Lyset
har satt stevne,
Og
bilder blir malt i fleng.
Det
lever i knaus og hammer.
Våren
er kommet igjen
Over
alle grenser.
TRÆR
Trær
trøster og beriker vår jord.
Vi
kan ikke leve uten trær.
De
er en del av oss,
Og
har navnet skrevet i dypet
Av
en blå brønn.
Trær
måler evigheten,
Og
trekker seg tilbake når tiden stopper
Og
fuglene har fløyet
Til
sine hemmelige rom.
Trær
er synlige så lenge solen vil,
Og
frukten gir barnet føde.
Etterpå
brytes seglet,
Og
treets vinger klapper sammen
Som
menneskebarn og gamle hus.
REGN
Regnet
taler, solen går til siden
Og
ser alt som skjer.
Regnet
er et eget språk
Vi
må lære å tolke.
Snart
kommer det igjen,
Og
havet stiger.
Menneskene
anklager regnet,
Og
frykter regnet som en albue.
Det
kan såre den svake,
Og
bryte tykke murer.
I
dag må vi lære om regnet,
Som
lærer oss å leve.
Det
kommer med sitt budskap.
Og
menneskene må forstå
At
det anklager oss.
NYTT
LYS
Alt
ble nytt i din nærhet.
Et
lys ble tent i mitt hjerte.
Flammen
i mørket
Ble
til en ny vår.
Ilden
brenner i mitt hjerte,
Og
varmer min sjel.
Håpløshet
ble til seier
Når
jeg møtte din varme stemme.
Sånn
føles det hver gang
Jeg
tenker på deg.
Da
drypper mine tårer i lengsel,
For
du ble så lenge borte.
Døren
er åpen for lyset,
Min
evige flamme i mørket.
Håpet
er tent i mitt hjerte,
Når
jeg drømmer om deg.
GRÅVÆR
Om
skyene kommer
Med
gråvær over betongklosser
Og
gamle bygårder,
Vil
jeg tenke på sommeren.
Bak
gråværet er himmelen blå,
Som
en tollfri mur
Over
alle landegrenser.
Der
vil jeg alltid tenke på deg,
Min
ungdoms kjærlighet.
Om
byen går under i mørke skyer,
Skal
lyset komme igjen
Og
tale liv i støvet.
Da
er det vår i hjerte og sinn,
Og
solen er vår venn i Lofoten.
SPILL
Alltid
dette spillet om morgensol,
Om
lange vinger av lys
Som
når oss gjennom alt.
Og
tjernet gnistrer av lystige stråler,
Som
danser i stillheten
Og
kryper langsomt på min nakne arm.
Morgensolen
farger landskapet
På
nytt og på nytt,
Og
drar oss til seg som en far og en mor.
NATT
Natten
samler seg bak fjellet,
Og
kommer igjen med styrke.
Den
bøyer av for lyset,
Men
regjerer når dagen er forbi.
Dagen
samler bilder i en ramme.
Natten
skjuler sitt ansikt,
Og
går som en blindebukk på veien.
Den
kjemper for sin rett.
I
natten er alt nakent og bart.
Små
stjerner fanger nattens ansikt
Og
forteller om livet i speilet.
Natten
er en skygge av visne roser
På
en kirkegård.
Den
mister sin makt
Når
solen skaper en ny dag.
SPOR
Dyr
og mennesker ser spor i snøen,
Stjerner
på himmelen, og skimter et speilbilde
Av
Gud i landskapet.
I
sitt hjerte er spor av engler, og sjelen flyr
Til
paradis – i spor etter Gabriel.
 |
| K.Herredsvela-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar