GULLBOK2 Poesi 2008-6 Del4 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

Del4

HASTIG

Hastig kommer skipene.

Hastig farer togene,

Og bilene.

Med hast flyr fuglene.

Alle har hast

Jorden er bare et stopp

Før siste reis.

HUS

Bygg ditt hus.

Solen smiler inn

Så lenge det er dag.

Bygg ditt hus til trengselen.

Du vil aldri bli ferdig.

Strålende nytt skal det skinne

Som et brudepar,

Svøpt i hellig glans

Til innvielse.

HÅP

La visdommen komme inn.

La alle porter stå åpne for håpet.

La oss kle oss i skarlagen og silke,

En kledning av tro og liv.

Våre blikk skal se inn i teltet

Som skjuler lyset fra evigheten.

Vi skal få ordet fra hans egen munn:

Vin og brød.

  

  FRIHET

Vi er ikke frie.

Friheten er over alt

Som en ånd.

Vi kan ikke leve et annet liv.

Vi møter oss selv hver dag og stund,

Og hører friheten rope langs veiene:

Hvor er menneskene

Som tror at de styrer verden?

Friheten blir kontrollert,

Demokratiet blir innskrenket.

Vi er et nummer i massen.

Vi finnes på lydighetens vei.

Vi er sammen om en frihet

Som fører til fall og ulykke.

Vi er tiggere i kloster drakt.

Vi er lykkelige i håpet.

REGN

Det regner perler.

Grønne spirer smiler.

Solen rekker ut sin hånd.

Regnet gir oss liv.

Trøst oss, Herre, med levende vann

Og brød som metter. Gi sjelen vinger.

Med himmelstjernen 

Kan vi rolig gå til ro og sove.

Gi oss så den gode ånd hver stund på jord,

Til båten tar oss med til fremmed land

Og regnet fosser ned,

Som på Noahs tid.

HØYT

Sveve, sveve,

Som fugl i det blå.

Se stjerner og måne.

Søk fjellene nå.

Vær flittig i livet.

Mauren er vis.

Velsignet er lyset.

Velsignet er dine øyne

Som søker Gud.

Ditt hus er fullt av mat

Og dine dører er åpne.

Fattige finner ly,

Den verkbrudne

Får salve og seng.

Høyt svever tonene

Fra pilegrimsangen.

En natt i stillhet, på Oljeberget,

For å våke og be.

TALE

La deg vekke ved morgengry.

Hør stillheten tale.

Ta imot ordene fra kilden.

Kjærligheten har vekt i gull.

Du er oppreist

Som blomst i landskapet.

Dine vinger svever over natt og dag.

Evigheten taler til ditt flommende hjerte.

Du bærer korn til templet.

Nåden renner over dine beger.

VISDOM

Mens elden lever:

Gi meg visdom til å se.

Gjør meg sterk til å bære.

Min sjel trenger hvile,

Mitt hjerte søker nåde.

Mine vinger tæres.

Hvor skal jeg gå?

Styrk mine hender,

Så jeg kan gripe dine gaver

Og plante tre i ørken,

Så frø i hellig jord.

VÆRE

Kjenne nåden forvandler,

Åpne stengte porter,

Gir løfter om oppstandelse.

Være et tre, en stengel

I Guds hage.

Være velsignelse på jord,

Føde jubel og sang.

Være håpets engel, gledens agent,

Oasepalme, tett ved kilden.

Vente på ordet om det evige

Som vekker menneskene til liv.

Være ropet i ørkenen:

Rydd vei for Herren.

  

ORD

Skap noe selv med ditt ord.

Skap med din sjel og ditt blod.

Skap bilder som lyser,

Skap veier for fred.

Gi brød til din bror

Som roper i natten.

La ordet få luft,

Og stige som fuglen,

Som stjerner i krans

Om vår hellige jord.

Vi bøyer oss i støvet,

Og kjenner lengsel, glede

Å møte det evige liv.

Ordet har kraft til å løfte

Den fattige, fredløse

Ut av graven

Når tiden toner i himmelklokker,

Og natten lyser

Før underet som skjer.

SE

Øv deg å se forvandlingen

Som kommer i hast,

Når stjerner og måne brenner,

Og himmelporten blir åpnet.

Se, kulissene blir en regnbue

Som beskytter de hellige.

Og den høyestes sang vil tone

Fra en tallløs engleskare.

Se tiden i dine hender, og kom

Ord er som beger av hellig drikk,

Som kildevann fra Jakobs brønn.

REGN

Det drypper regn

Som smaker vin,

Og lønnetrærne suser i kvelden.

Vandreren ser månen lyse

Som en knelende brud.

Gjennom grenene toner vinden.

Med sin harpe bruser tussmørket

Inn i den gamle,

Som tygger nøtter etter en lang dag.

LANDSKAP

I skodden reiser hestene

Gjennom mykt regn i trav.

Landskapet åpner seg,

Men vandreren kjenner ensomhet,

Og reiser seg fra jorden,

Tumler videre

Mot en ukjent katedral,

Ved de høye fjell som lyser i gull.

Men stadig kommer du tilbake

Til dine kjære

Og legger krans på graven,

Lytter til regnet og vinden og fuglene

Som tålmodig bøyer seg i graset,

Som den ensomme sjel.

En gyllen morgen er stjernene hvisket ut,

Men lyser som barn fra jorden.

De bøyer seg dypere og dypere i ydmyk glede

Over konvaller og prestekrager,

Mens solen løfter landskapet.

Fjellene troner med liv og glød

Og favner en ny tid

  Med smak av vår og sommer.

VANN

Barn springer i vannet,

Som stadig kommer tilbake

Som natt og dag og tid

Med sprengte sollys,

Som legger seg over jorden

I ensomme sjeler, og vekker nytt liv.

Vannet reiser med skyer og elver,

Det fosser ned til dypet,

Men kommer stadig tilbake

Som ensomme sjeler

Som jager over jorden.

Tålmodig ligger vannet i havets hvelv

Og puster gjennom rommet

Som barn i tusen fold, dyppet i sol.

Barn og hester springer på den grønne løperen

Inn i en ny tid av diamanter,

Med ansiktet løftet som svaner,

Mens klokkene ringer og bebuder regn

Før natten kommer tilbake

Og tar rike og fattige inn i sitt sjal.

Ensomme synger smerten til det skumrer

Og reiser seg til tonene av en basun

Som ryster jorden med vanvidd og tårer,

Til folkene bøyer seg i støvet og skjelver

I hellig angst over det som skal komme.

  

Syndfloden dekker over alt som snø.

All verdens nød, skam og klage,

Regnet fra Noahs tid,

Strømmer dypere og dypere over oss,

Til alle høyder er dekket med vann.

Og verden bli renset i Kristi blod

Til en ny oppstandelse

Og himmelfart.

VÆR IKKE REDD

Det som skjer skal jo skje en dag.

Tiden renner og solen brenner,

Og det er snart jul.

Vi skal samles friske og raske

Og fylle våre beger,

Og gi fuglene mat.

Sangen skal styrke vår sjel,

Til den høye himmel

Gir evig fred.

Vær ikke redd. Det er ennå dag.

Vi skal vandre i lyset, og lyse i verden

I gjerning og i ord.

FRØ

Er dette mitt korn?

Jeg legger meg ned for å dø,

Så vokser det nye livet.

Et frø kan forvandle verden,

Gi fattige tro.

Og bønnen skal stige og løfte vår sjel

Til Paradis og evighet.

MYR

Gjengrodde sjeler har ingenting å miste.

Myr er en kiste.

Løft deg fra støvet. Se stjerner, og Gud.

Vær tro til det siste. Hør Frelserens bud.

Kom som du er til Lyset.

Han styrker din sjel, renser din ånd.

Han gir deg kraft til å bære.

Velsignet er du,  hellige bror, vårt evige visdom

Er født til jord.

Vi lever i de siste tider.

K.Herredsvela-Ill.