GULLBOK3 Poesi 2008-5 Del2 *Sigve Lauvaas

Monet-Ill.

Del2

FORM

Roper i skogen, i fjellet. Ser lys.

Noen har vært her før.

Sti etter elven, spor etter folk.

Tegn på en stein fra en annen tid,

Formet med hammer og meisel.

En åpen dør.

Skal vi gjette hva leppene sier,

Hva ordene tegner i vinden,

Med liv over myr?

Venter på ordene, stiger med skyer og sol.

I den lokkende morgen formes vi til det vi er,

På venting etter det evige ordet.

Og jorden skjelver og fjellet revner

Før den nye skapelsen.

DIKT

Ordet er en kraft, en vei.

Ordet er vingeslag, et pust fra en annen tid.

Hvert spor av lyd gir klang.

Ordene holder verden sammen.

Ordene forvandler og skaper

Og øver oss i å se.

Ordets lys gir liv, musikk og dans.

Diktet holder oss fanget med ømhet.

Vi seiler, og er i strømmen

Mot nye horisonter.

Diktet er et øye, en tone, et lys

Som beveger menneskene

Som et dypt hav, som et speil

Av indre og ytre krefter.

ASKEN

Når asken spirer,

Når det stråler av jorden,

Når hemmelighetene begynner å skje,

Da høres tordenskrall og hjemkomsttoner.

Skapningen jubler, og tusen år bruser

I tidshjulets kildevann.

Og sjelene kommer frem i lyset,

Og kjærlighetens ansikt strømmer imot dem,

Som en mor møter sine barn.

Det du ikke ser skal bli åpenbart.

Og hver skal bli gjenkjent på sine gjerninger.

Og alle skal møtes i tempelporten,

Og den høyeste skal hilse alle folkeslag med fred.

Or asken skal en ny slekt fødes.

Hver skal bli løftet opp til den utvalgte krans,

Og sammen skal vi se himmelen og jordens konge

Fra evighet og til evighet.

VÆR HILSET

Ditt hjertes beger flyter over.

Ditt ansikt lyser, og verden får fred.

Du evig elskede, guddommelige kjærlighet,

Du hellige fra Nasaret i Galilea,

Kom med din ånd. La englene spille.

Vær hilset over hele jorden

Med citer og gitar, harpe og trompet.

Vi kneler for dine føtter.

Lys for oss frem til den himmelske port.

Vær hilset, du, Davids sønn,

Vår bror og far, Gud, Messias.

  

VINGER

Våre spredte vinger

Slår ut i blomst.

Velsignet er jorden,

Velsignet er du

Som bærer vann.

Våre veier møtes på fjellet,

Høyt mellom stjerner.

Min bolig er ferdig

Og jeg kan flytte inn

I varme og lys.

Fred med dine veier.

Ditt vingespenn er over hele jorden.

Gi oss din fred.

EVIG

Tung av det evige bøyer jeg kne,

Reiser i tanker og ord,

Og søker en stjerne.

Jeg ser havet, det uendelige,

Hvor de eldre hviler og reiser,

Uten forsinkelser, uten stans.

Jeg ser solen komme og gå,

Som slekten, som våre egne,

Mot stadig høyere mål.

Hvor møtes våre veier?

Hvem er med oss i trengselen?

Hvem gir oss fred?

Når klokkene lyder, når barnet sover,

Kommer Messias i skyen, og tar oss med.

SØKE

Søke nye fjell,

Nye ord mellom is og snø,

Søke opphavet,

Det edle livet

Som ble ødelagt,

Som ikke lenger er.

Gå inn i fjellet,

Søke morgenstjernen,

Visdommen

Som leder menneskene

Til Paradis.

Søker i bibliotek og blant mennesker

Over hele jorden

Etter gullkorn som gir fred.

Søker sannheten

Fra den første morgen.

I opphavet skapte Gud

Legeme og sjel,

Kropp og ånd,

Tid og evighet.

Alle reiser mot passet

Som renser oss

I lyset fra de hellige,

Som kranser himmelen

Og holder jorden varm.

Kjærlighet gir oss trøst,

Holder oss sammen.

Vi ser ditt ansikt

Fra evighet og til evighet.

Amen.

LYS

Gå ikke under jorden,

Legg ikke gull i skjepper,

Bruk talentene.

Vær tro.

Vær lys i mørket.

Ditt hjem vil være slott

Over alle fjell.

Ord i verden forgår,

Men visdommen står fast.

Lyset skal opplyse verden,

Og gi verden fred.

MÅL

Dine stille stunder ved Mjøsa:

Meditasjon etter en lang dag,

Strekke ut hendene

Til forlatelse for alle synder.

Tankene hvisker,

Tennene renner i vann.

Våre kjørebaner er fastlagt.

Kort sagt er vi brikker

I et spill om mål og tall.

Reiseklare, innviet

For en lengre tur med fly.

Hva kjemper vi for?

Hvem blir tilbake?

Isbreene renner i havet.

Landet blir invadert av fremmede

Som søker etter kjærlighet.

Vi ser våre egne brødre

På vei til kirken.

Det er en ny dag.

ÅND

Menneskene bærer med seg ånd.

Hver sjel er en bolig.

De rettferdige får lys til å leve

I Gud tempel.

Se ikke etter navn, se etter hjerter

Som brenner for sannhet.

Ånd er en kraft som åpner

For fred.

Den er udødelig som livet

I varme hender

Som helbreder,

Som taler med Gud

Under åpen himmel.

Ånd er et tegn på Ordet

Som tok bolig iblant oss,

Og som er her i dag

For å lete etter barnet som gråter

I menneskenes hjerter.

Den trøster de fattige

Med kjærlighet.

FROSSEN

Vi er jaget vilt.

Vår lodd er tung som bly.

Vi er sultne, forfrosne, i nød.

Kulden biter. Vi er forfulgt.

Døden snuser i skogen,

Og på viddene.

Vreden roper etter oss.

Stormen pisker fra fjellene.

Vi har ikke fred før hendene folder seg

I myr og is og snø.

STEMMER

Lytt etter stemmer.

Se etter bankende hjerter.

Vær hilset, Evige kjærlighet,

Hjerte av gull.

Om vi var myke som barn,

Kunne vi høre din stemme hviske.

Vårt navn er forseglet.

Du er kraften som bølger og bærer.

Vårt hjerte synger og jubler

For din evige kjærlighet.

FORSTÅ

Forstå meg når jeg seiler ned Donau.

Forstå min fortvilelse når ingen lytter.

Alene reiser jeg på Seinen,

Skuffet over materialismen, hengemyrmentaliteten,

Som griper om oss og gjør oss til slaver.

Det krenker meg å høre ondskapen

Smi jern i det politiske kvarter.

Da reiser jeg til mine egne.

De som ikke har visdom, ødelegger verden.

Bare sannheten kan frelse.

Bare Gud kan tilgi synd.

Bombekastere får sin straff, og de utvalgte

Blir kledd i hvite klær til bryllupsfesten

I Det nye Jerusalem 

Israel-Ill.