GULLBOK3 Poesi 2008-5 Del7 *Sigve Lauvaas

Blå blomster i gull-Ill.

Del7

UTFLUKT

Ta meg med

Til en øy i havet.

Reise over USA,

Åpne en bok i Austin,

Kjøre John Deere.

Ta meg med på en utflukt i California.

La meg møte meg selv i Brooklyn,

Og se ut over verdens tak.

Hva er et dikt om livet,

Når en ikke har levd?

Den korteste dagen møter vi ordet

Som honning og manna, som englebrød.

Som en blomst møter den mine øyne

Som et lite barn: Her er jeg!

Ansiktet ditt gir lys og varme.

Ordene former landskapet.

Her er høyt og fritt.

Jeg svever mellom stjerner,

Og plukker bær og frukt i Israel.

Jeg er på tur med guid,

Og kjenner historien puster meg i ryggen.

Jeg sover tungt om nettene

Etter lange vandringer.

Jeg ser Jerusalem.

DEN GAMLE

Si ikke du har møtt den gamle

Før du åpner din egen dør.

Mye mellom oss står i stjerner.

Hav skiller nord fra sør.

Frukten er livets perler.

En hellig sjel sår frø fra evighet.

OMRINGET

Syng om fred.

Tenn lys.

Du er aldri alene,

Som har en venn.

Ordet vekker jorden

Og får frø til å gro.

Vær ikke bekymret for morgendagen.

Den vil omkranse ditt liv.

Tidens lys skal gi deg fred.

Din sjel skal møte Gud.

DIN STEMME

Det bruser i min sjel.

Det strømmer takk fra mørket.

Dine stjerner holder meg fast.

Ditt lys bærer meg over alle hav.

Jeg takker for ditt englekor,

For kjærligheten i det tørre landskap,

Og dine ord som vekker opp døde.

Vær lovet for kjærligheten,

For dine vinger som beskytter oss

Fra nød og fare.

Din stemme lever i mitt sinn.

Dag og natt vil jeg lovsynge din pris.

Du forløser og gir fred.

Med kraft holder du verden i din hånd.

Ditt allvitende hjerte løfter oss frem i lyset,

Så vi kan se din herlighet og høre din stemme.

Snart er vi ved den gylne porten,

I Det nye Jerusalem.

STILLE

Kan ikke lytte, kan ikke høre, kan ikke se.

Stille er alle. Verden er stille. Mitt liv renner ut.

Her er kulde og snø.

Her er musikk fra en svunnet tid.

Susen i trær blir til symfoni.

Jeg hører det indre. Jeg håper og tror.

Jeg ber om å føle kraften.

Jeg kjenner stillheten tar i min kropp,

Berører mitt kinn.

Nådige hender omslutter meg med lys.

Jeg er fri til å løftes i sky.

Stille er alle gater. Hele byen er stille.

Trafikken tier, og menneskene begynner å be.

Vi trenger en oase. Et renselsesvann

Så vi kan bli helbredet

Som de spedalske i Bibelen.

Stille for alle lyder.

Hør stemmen som roper gjennom skaperverket.

Livets kilde gir trøst.

Jeg takker for ordet som nyskaper min sjel,

Som former menneskene i ditt bilde.

Å SE

Et bilde festet til veggen åpner mine øyne.

Jeg ser en ny himmel og en ny jord.

Et syn fra Patmos får meg til å tro.

Men, som Thomas trenger jeg stadig å se.

Din nåde gir meg kraft til å oppleve

Det hellige Jerusalem bak forhenget,

Sammen med de hellige som du har utvalgt fra evighet.

Din stemme taler til min sjel,

Og jeg kan se ditt ansikt.

RO DEG NED

Bli ikke forvirret av tall.

Tenk ikke på alt du skal.

Senk skuldrene ned.

Vær trygg med deg selv.

Ta ikke opp gjeld.

Vær glad du kan hjelpe.

Vær ren i din sjel.

Søk sannheten først,

Vær tro og sterk.

Lev i ånd.

De hellige ord skal føre din fot

Og åpne ditt øye.

Hør bølgene slå mot fjellet.

Menneskene seiler i hast gjennom alder og år.

Vi er korn i en åker. Vi er frø.

Vi må bli født på ny til et levende håp.

TÅKE

Byens skitne tåke skremmer.

Hylene fra TV-skjermen får meg til å snu.

De svake klageropene legger seg på markene.

Døende latter blandes med blod.

Er det mine synder? Hvilke tro tilhører de

Som kan ta livet av uskyldige?

Forbarm deg over mine henders gjerninger.

Gjør meg sterk, så tåken kan forsvinne,

Så verden kan bli hellig og ren.

Klagerop og bønner følger vinden. Ingen er rettferdig.

Der finnes ikke en som er uten skyld.

Bare hans barmhjertighet og nåde kan redde verden.

VULKAN

Ilden spruter. Ilden renner.

Røykskyen legger seg over fjellet.

Det er lys i gull fra kratertenner.

Hvor er vi nå? Våre barn leker

I passet mellom to verdenshjørner.

Vi merker rystelser.

Folkene arbeider på spreng.

Her er ingen fred.

Bare i søvnen kan vår sjel hvile.

Streng kulde smelter i gullregnet.

Gnister blåser i virvlende skyer

Og sender signaler til alle land.

Jordskorpen har slått sprekker,

Og det indre veller fram som ildtunger.

Vi er i nød.

Hveteåkrene blir svidd av

Og gnistregnet får menneskene til å flykte.

Et paradis er lukket for godt.

Vi går mot en hardere himmel.

Istedenfor myrter og tistel, tårnkratt og vier,

Får vi et landskap med svart stein.

Bare vulkanen lever

Og skaper redsel og død.

Barndommens lys er borte,

Og perlene blir aldri gjenfunnet.

Hvor skal vi bygge vårt hus?

Alene på en øde øy gir ingen framtid.

La oss gå i båtene.

STILLHET

Stille sus i trær og lyng. Stillhet over hei og hav.

Stille lokker vinden gjennom alt.

Hvert menneske på jord kan kjenne stillhet i sitt indre. Dråper av stillhet er honning og melk: en gudegave,

Balsam for sjel og kropp.

K.Herredsvela-Ill.