GULLBOK3 Poesi 2008-5 Del4 *Sigve Lauvaas

Bilde-Ill.

Del4

SOVE

Jeg kan ikke sove som du.

Barnet sover i vuggen, gåtefullt, ømt.

Kjærlige toner fra pust og trær

Lyser av hellige søvn.

Hvert grasstrå dirrer i måne og vind

Mens søvnen rir våre drømmer.

Snart skal jeg drikke en håndfull vin

Fra lyngens blomstrende honning.

Sove, sove mellom alle fjell.

Her skal jeg sove lenge,

Ligge i sol i sommereng

Og kjenne Guds egen stemme.

SKIP

Sykehuset er lukket.

Landet er svart av blekk.

Ingen kan se hva som river.

Skipet går lekk.

Snart er de tapt i havet.

Bølgene rir sin hest.

Ingen går fri fra livet

Som elsket det aller mest.

Se, hva skipet kan bære.

Vårt eget liv er i båt.

Det bølger for kjente og kjære.

Snart ser vi sorg og gråt.

Englene står ved vår side.

Takk for hver stund på jord.

Den gamle av dage er evig.

Evig er Herrens ord.

KJÆRLIGHETEN

Kjærlighetens mysterium

Er plantet i oss fra tidenes morgen.

Vi er bare en stråle

Av denne ufattelige kraft

Som bærer livet i sine hender.

Om vi bare visste dybden i Kristi kjærlighet,

Så kunne vi fornemme brorskap over hele verden.

I hans nærvær er vi sterke, og lyser

Som en uavlatelig sol i landskapet,

Og våre øyne ser livets port.

Menighetens røst roper til den gamle av dage:

Gi oss mer tid, så vi kan arbeide,

Så vi kan fylle våre skåler med gull,

Så de fattige kan få brød uforskyldt av nåde,

Fra ditt grøderike Gosen.

ØSTHIMMEL

Fra det fjerne roper en stemme,

Og det reiser seg et fjell av snø

Blendet i sol og tåke.

Blodets sanne ansikt lyser i det nakne landskapet.

Frosten biter som sultne ulver

Og meier ned jorden.

Bare døden roper i natten

Bak frosne vinduer.

Og fuglene har reist til et annet sted,

Til en fjernere utpost.

På let etter Den store stjernen

Som gir mening og håp.

Tal ikke til de etterlatte.

Navnene er lenket i østhimmelen

Til innvielse av en ny tid.

HØR

Hører du? Hører du galskapen i verden?

Hører du jorden skjelver?

 Og galaksen spenner sin bue imot oss.

Vi er prøvet, og funnet uverdige.

Hvor skal vi gå? Skal vi forsvinne i vår egen fødsel?

Hør lyset fra fyrtårnene. Ulykkelige mennesker herjer

Med drikkevannet. Fontenene reiser seg i spyd

Og roper etter lys og kjærlighet.

Hør den forhatte klangen i drikkekarene. Hør bølgene.

Vær rede, bror. Flammene er bak.

Landskapet størkner i blod.

Det er for sent å gå tilbake.

Vi er prisgitt hvert penselstrøk av hellig harme.

Våre barn ligger i støvet. Uroen velter over landet.

Israel brenner, og hele jorden skjelver.

Det skal komme en dag

Da ondskapen går i flammer, og kornet blir renset

For evighetens bryllupsfest.

Så skal verden lyse av kjærlighet og fred,

Og vi skal bli som engler i evighet.

STILLE

Søk ørken, søk stillhet, søk kilden.

Se mot stjernene, mot fjellene.

Se etter skygger av trær, se etter fottrinn.

Stille skal vi vandre, og lytte etter røsten.

Hvor kommer lyden fra? Hvor er ordet bak alle klipper?

Søk sannheten, visdommen, det hellige.

Søk det som er bak fasaden, det ekte.

Søk etter mening med livet.

Søk frelse i stormen. Søk fred i det evige lys,

Der livbåtene seiler.

REISER FORBI

Når jeg reiser forbi

Vil jeg se veien vi gikk,

Høre stemmen i skogen

Og fredens rolige puls

Mellom frodige trær.

Når jeg reiser forbi

Vil jeg overgi meg helt,

Og være omsvøpt av ditt lys

Som i en hellig glede,

Til jeg ser deg igjen som et vitne

Og en trofast venn gjennom alt.

Likevel vil høsten komme

Til parkens blomster og lauv,

Og min uro vekkes til live

Når jeg ser skjønnheten har et evig mål.

Det må også vi lære

Inntil døden skiller oss ad.

TID

Der er tid for alt.

Den gamle av dage

Har tiden i sin hånd,

Og bretter den ut til oss

Som pust i rommet,

Som musikk i vannet.

Livets mysterium kaller tiden et rom,

Et valg fra evighet.

Det er kjærlighetens bryst,

Som gir føde til barnet,

Som bygger alt liv av nåde.

Og den store forvandlingen skjer:

Alt blir nytt en dag.

NYHET

Ta ikke for gitt alt som er skrevet.

Der finnes underjordiske tuneller over alt.

Målet er å si høyt det andre skal tro.

Å være sikker i en sak, kan være en ydmyk bønn

Om å elske.

Tal ikke om profetier, se ikke etter skriften i muren,

Gi rom for engler og sannhetsvitner.

Vi lever i en opprørt tid. Kildevannet blir forurenset

Før folk får drikke.

Les ikke overskrifter, og tro at du vet sannheten.

Visdommen hører Herren til.

Å ha kjennskap til veien, gir et begrenset bilde.

Bare Den hellige ånd kan føre de hellige til målet.

OPPMUNTRE

Bare for livet vil jeg gi alt.

Ventetid og spenning

Forteller at en lever med,

At livsgleden finnes.

Å oppmuntre hverandre,

Kan være et smil, et ord, en hånd

Som forteller at nettopp du er verdifull.

Vi har mange mil å gå

For å være en engel på jord.

Vi trenger daglig omvendelse

For selv å tro kjærlighetens mysterium:

At vi er skapt i Guds bilde.

  

STØRST AV ALT

Størst av alt er å elske,

Være til stede, slik som en er,

Være et lys av Hans lys,

Som gav oss alt av kjærlighet.

Å tro gir en ny dimensjon i vårt liv.

Ordet har bredde og lengde, høyde og dybde,

Som bare Gud og englene kjenner.

Livets ord renser oss, og gir kraft til å fullføre løpet.

Størst av alt er din stemme

Som skaper og gir liv.

Du kler markene og fyller havet med glede.

Du er julens stjerne og frelserkonge.

Gi oss din fred.

DØDEN

Er døden noe annet enn en port

Til et annet land, til en ny verden

Med velsignelse,

Med duften av ferskenblomster og søte druer?

Her vil en møte sine kjære, venner og kjente,

Og musikken vil stige,

Og sangen vil ingen ende ta.

Derfor, la oss gå i fred, og vente på Herrens dag

Med et åpent sinn,

Så ingen kan ta kjærlighetens glans ifra oss:

Håpet, og troen på Gud, og det evige liv.

  

BLOMSTER

Blomster i snø. Tanker i gull.

Se hvor det gror i verden.

Fra hver hjerterot blomstrer det

Snøklokker, hvitveis og konvaller.

Blomster barna kan plukke

Og gi til en gammel mor.

Blomster kan slukke branner

Kan bringe fred til jord.

Blomster i ord og bilder, er smil og trøst.

La oss gi til hverandre blomster,

En tanke om himmel og fred,

La oss knytte en blomsterkrans i dag

Og synge om kjærlighet.

SNAKK

Snakk om åndskraft,

Om selvbevist, dennesidig åpenbaring,

Om lys fra innsiden som gir poetisk fred.

Snakk om brød og kildevann, bilder og ord,

Snakk om den uløselige kjærligheten:

Håp og tro.

Snakk om de hvitmalte kirker

Som forvandler et menneskeliv.

Her ble du døpt i ånd, og begravd i vann

Som et hellig tegn på Guds skapermakt i sitt ord.

Hvor ble det av livets renselse og Kristi dyre blod,

 Hvor ble det av bryllupet i Kanaan?

De tre brød og fem fisker, oppstandelsen og det evige,

Skal lyse for vår rettferdighet, og velsigne oss

Fra nød, pest og plage,

Til et evig liv.

Bilde-Ill.