GULLBOK2 Poesi 2008-6 Del1 *Sigve Lauvaas

Høst-Ill.

GULL

BOK

II

DIKT

2008

Sigve Lauvaas

NOBEL FORLAG

H.Sørensen-Ill.

Del1

KLADD

Hør, lydene er som katedraler,

Som mergen i tusen år gammel skog.

Jeg lytter til susen, til stemmer,

Til frukten som faller til jord.

Det er høst.

Det er høst på hospitalet.

Mennesker dør i fleng.

Stadig nye får plass av de gamle,

Og bygden står alene igjen.

Det lyser i noen vindu.

Om sommeren er her liv.

De fleste ser frem til våren,

Med solgløtt og paradis.

BILDET

Hvem skapte det første bildet?

Reis gjennom ørkenland.

Se tåkehavet, hør vinden.

En endeløs storm er på vei.

Den virvler støv fra jorden.

Løgn blir sannhet i dag.

De fromme leter etter ord.

Hvor er grensesteinen

Mellom mitt og ditt?

Israel, den nye fødsel, underet,

At vi har en bror, roper etter oss.

Adam og Eva i fallet. Synden i mold.

Værfast jomfru i livet

Gir tusen foll.

En prestekåpe, et bispesmil,

Kan ikke redde verden.

Kun ordet har krefter til å snu

Ondskap til kjærlighet

Og tap til seier.

NATT

Dette hav av krefter

Bølger imot oss,

Vekker oss med et mykt smil,

Som et månelys.

Natten er taushet, pust mellom fjell.

Denne svarte fuglen breier sine vinger

Og følger oss gjennom tiden

Til den evige vår.

Dette bildet av rom og natt holder oss,

Som en mor holder sine barn.

Det er trygt å gå mellom rom på de evige stier

I Det hellige landet.

ORD

Ord er tempelsteiner, lys og liv.

Ord er klokkeklang gjennom tusen vårer.

Ord er regn og sol.

Og vann gir liv.

Kjærlighet er ord for alt.

Se deg ikke tilbake. Se fram.

Bildet av den du er glad i er her,

Som blomsten på marken.

Ordet gir fred.

Det ordet Herren skapte.

Og bak alt svever en sky,

Et hjertehus, et rom og en stjerne,

En hellig by: 

Jerusalem.

TEMPEL

Der lyser et tempel i hver en krok.

Menneskene svøper sin kirke.

Selv Job og Jakob i rette med Gud

Fikk kjærlighetens stempel.

Et nettverk av fjell med tempeltårn

Lyser i nattens mørke.

Hver går til sitt, og tenker på Gud,

Fødsel og dåp, og en kiste.

Livet er vevd med infrastruktur,

Et finmasket nettverk av tro.

Veien og håpet er loddet til Gud.

Velsignet er barnet, et tempel.

KLOSTER

Gå i kloster.

Ditt finvaska språk er lenket 

Til en tusen år gammel klage.

Se etter den rette,

Som åpner en dør for mitt og ditt,

En skulder for jag etter penger,

Et skulder å gi noe tilbake.

Si ikke at elvene vokser.

De graver seg ned.

Menneskebarnet i støvet får ro

Først etter frost og vinterstorm,

Først etter den visse død.

I skogen er hellig klosterfred.

Hvert frø er en tanke til Gud.

Gjør ikke tidebønner til liv,

Men lev i ditt tempel på jord.

SE

Om du elsker, ikke rør.

Om du hører, ikke hør.

Verdens kropp er synd og klage.

Vi er nakne, sett tilbake.

Sterkere enn dødens flamme

Roper livets tempelbål:

Vi har vilje, vi er mange.

La oss bygge Bales tårn.

Se en verden som har feilet.

Se en dans som ennå går.

Noen tror, og ikke tviler.

Noen drikker Herrens skål.

BLIKK

Hvert blikk var en gnist,

Hvert ord en sang.

Ditt bilde er liv i min mørke gang.

På veien er du en sol.

En blomst for mitt øye,

Jubel i hjertet.

Du vekker mitt liv til håpet, det gode.

Som gull er ditt øye, en himmelbue

Av kjærlighet.

STUDER

Vær ikke nede i dypet. Mørket er dødens rop.

Se etter bølgenes mektige slag. På land er det dag,

Og mennesker kommer til Gud.

Fariseernes ætt er lovbokens trell.

Frihet er Herrens bud.

HVER DAG

Hver dag er unik. Ingen dager kommer igjen.

Blinde får se. En dyrebar slekt er født.

Abraham gikk etter Løftenes land.

Vårt håp er å se våre kjære

Bak gitterets tåkemur.

Hver dag er en stjerne, en arv fra det fjerne,

Et sendebud.

Og seerne roper ditt navn i natten.

Hver dag kan du se

Guds bilde, skatten.

I skapelsen ble livet en vei og en grind.

Hver dag er en åpen dør, om du vil.

Et vindu mot evigheten. Og verden

Er skyggen av et ufullbåret skuespill,

En kongens mynt

Om himmel, hav og ensomhet,

Og de siste ting.

ALENE

Hele livet er vi alene

Om alt Gud har skapt.

Vi er alene på veien

Og må lytte etter fottrinn,

Finne ut hvordan verden er,

Skille mellom kron og mynt.

Vi har åndens gave i pant

Og kan følge sannhetens stier.

Vi deler brødet og vinen, og alt.

Men, vi er alene om livet

I Guds bilde.

FØDT

Jeg ble født i en synagoge.

Min lovbok var streng.

Men i retning av Gud er veien lang.

Livet har mange høyder og fall.

Jeg er født i de siste tider.

Men lever og brenner som et lys i dag.

Jeg er født for å åpne dører,

Og trengselen er stor.  

GÅ

Nøkkelen er å være på veien.

Dine nølende føtter søker det ukjente.

Du går med en stav.

Åndens gave gir syner.

Dess mer du ser, dess mer kan jeg være for deg,

På veien til livet.

TANKEN

Hjertet ser: Skal alt ha en mening?

Mitt ansikt er håpet, en moden tanke

Båret frem av hellig engler.

Alt skal få en ny skikkelse.

Vi skal erobre det fremmede,

Se bak stengte dører, gå på vannet.

Våre svake føtter skal få kraft til å gå,

Og vi skal få en ny stemme.

Visdommen er vårt håp. Hvert rom er lys,

Hvert menneskebarn et under, et bilde av den levende.

Vi er broer, hender, føtter.

Og portene er åpne til Paradis

Med frukt og bær.

Og blomster og lyng, og lauv, 
Nikker i vinden

Og holder oss våkne.

H.Kihle-Ill.