 |
| Kunst5-Ill. |
Del5
LA MEG SE
Du er vakker. Dine øyne lyser.
Hånden bærer stundens alvor,
Lik en tjener.
La oss drikke nattens beger,
Før de kommer.
Følg meg hjem. Og det blir morgen
Over åsen. Jeg har sett
Mitt Afrika.
Hvor er du i perlegitter?
Stjerner speider ved stranden.
Oppbrudd, roper bølgene, og slår
Med sine hender.
La oss heise flagg
Og feire dagene som kommer.
Det er ennå håp.
ETTERPÅ
Etter stillheten
Blir alle hester grå,
Og mitt hjerte tåler ikke lys
Når regnet faller.
Alle mine bønner strekker seg
Og kjenner varmen.
Og lyset rekker fram sin hånd,
Over alle skyer.
Og tanken modnes i mitt bryst,
Som ofret alt.
Stille gråter du,
Og ilden er ferdig til å slokne.
Ugjenkjennelig er ditt ansikt
Som stråler ned.
Og jeg bøyer meg i støvet
For ditt hjerte, som elsker
Alt av nåde.
VÅRSUS
Syng med. Nå er det rette tid.
Ha klare mål, vær ren.
Syng, land i sikte. Syng i flokk.
Og fuglene glir hurtig opp.
Så blir det vår i dalen.
Et land i sikte. Syng av fryd,
Og hvil din kropp på nybakt jord.
Syng over alle grenser, du.
Se, våren kommer som en brud,
Full av nye knopper.
GAMMEL
Jeg er så gammel. Tre dager ferie er nok.
Og listen for en helg er to.
Hvil nå, og les avisen din. Vær klok.
Ikke gå fra huset ditt. Ha tillit til bankene,
Og skattefuten. Hver får sitt.
Og alderdommen kommer som en trapp.
Med heisen går det hurtig opp.
Et gamlehjem. Å nei. Det passer ikke meg.
En bok, et brev, en reise, eller flere.
I samme båt som kongen vår:
En gammel mann.
Jeg kjenner ingen på min alder. Alle dør.
Og risikoen ved å eldes, gjør at noen bygger nytt.
De tenker fremtid. Lenger fram flyr svanene.
Jeg sitter ved mitt skrivebord, og følger med.
Og alt er trist på TV, aviser. Ingen glede
For den som er så gammel. Ingen frukt i hagen.
Alt er importert. Maten kommer i en karusell.
Det gjelder visst å være våken, og klare seg
Til siste stopp, et sykehjem,
Eller kanskje jeg får bo hos deg
Før lokket settes på?
MYR
La det ligge. Gamle trær må også sove.
Øyne åpner seg i myren
Som et barn, som blomsterspirer.
Noe vokser til og dør,
Og noe stiger opp.
Går jeg nærmere, vil alt bli borte.
Mitt øye vokter seg, som ulv og rev.
Jeg trenger myren til min gamle kledning,
Og om tusen år får verden svar
Om jeg har fred.
MORGEN
Det er morgen, og skyer,
Og broen mellom oss er så svak,
Og lampen i vinduet skinner
Som en tynn morgenkåpe.
Jeg er fattig og trett, og kjenner elven
På avstand, der dagens lys
Føres bort, og jeg kan hente posten
Gjennom mange år.
Morgenstunden kommer meg i møte
Med et kyss. Og ingen vet
Om sypress og poppeltrær, som henne.
Der hun streifer med sitt øye,
Uten å møte meg.
Det er morgen, og gnisten springer
Mellom trærne, over marken, over fjellet.
Der, i lysningen et sted, taler blomsten
Med vindens lange armer,
Og fletter lyngkrans,
Til en tidlig vår.
VULKAN
Har du hørt vulkanen over alle mennesker
Skal sprenge verden?
Folkene skal skilles.
Bare du skal bli igjen, og noen til.
Vulkanen rører oss som mareritt om natten,
Og vi svetter gjennom lange timer,
Til vi går på jobb. Her hyler alle
Av rystelse, og vrenger ord
Som plaster på et sår.
Snart raser det.
Og folkene må finne sikkerhet
I dag som alle dager.
Og jorden ruller, travlere enn før.
Vi kjenner stormen river, tvinger oss å flykte.
Vår verden er et farlig sted.
Har du hørt: De føder barn på trikken,
Og vulkanen slår, og rir i alle land.
En tjener blir til konge
I skrik og skrål fra slagmarken,
Mens verden blør, og fjellene raser.
Noen elsker varme kilder
Som spruter svovel, før de dør.
Og jorden brenner som en evig smerte.
Velsignet den som ser tegn og under,
Og hører bølgene,
Før vulkanen varsler dommedag.
At tiden er et åpent sår, vet alle
Som kjenner sorg på veien hjem
Til en annen klode.
De som ikke er blinde, vil nok forstå
At kjærlighetens ansikt er å føde lys,
Og ha tro på fornyelse.
Det gir sjelen håp.
FUGLER
Noen fugler flyr høyt
Over Himalaya,
Men ikke alle kommer frem.
Noen fugler blir som en av oss,
Og tenker ikke på å reise.
Livet er en rute i seg selv,
Fra dag til dag.
Noen fugler faller fra
I ensomhet,
Og noen stryker over mønet,
Hjem til sine små.
Noen fugler flyr, og mister kompasset,
Og dør som mennesker på tur.
Et enkelt språk for den som lever,
Men bak fasaden
Suser vinden mot et mesterverk.
TID
Vi går fremover, og begynner aldri
Før vårt øye slukker,
Og alt er nytt.
Vi har avtale om å møtes,
Og øyner for å se
Blomstene i parken, trærne,
Som reiser rygg
Og samler sine røtter
Til et spir.
Stjernene og visdommen går tur
Hver vår, og planter frø
Av lys, som frukt av tid
Og kjærlighet.
SVAR
Svar høyt. Min latter våkner deg.
Og kanskje er du nær mitt kinn.
Og noen kommer til min dør.
Litt regn, og alt er vått og trist.
Jeg gleder meg til sommeren
Med frukt og bær.
Svar: Er du tjener eller knekt?
Ditt navn er smil og latter.
Du kjenner ikke meg, og tørstig går du
Med din stav, og bærer ved
Til høytidsdagen din.
Velkommen inn. Og svar meg nå:
Er du verdsatt, har du frihet,
Kan du erobre landskapet
Med brød og vann?
Svar: Er du den jeg tenker på,
Eller luft og kjærlighet, et kyss
Fra stjerner, et hjerte som kan spire
Som en løk i frodig jord,
Et rom for stillhet, åkerfrø?
Velkommen, du er vakker.
LYS
Først må du snuble i lyset,
Før lyset kan reise deg opp
Som trær og strå.
Hold lyset i dine hender, og fyll ditt hjerte
Til begeret renner over
Og hodet synker inn i nådens lys.
Da kan du se livets gåte i en strøm av luft
Og kjærlighet, som bærer oss fra dag til dag
Til den gylne porten, til visdommens telt.
TANKER
Det er lov å tenke høyt.
Gledens tanker føder noe godt.
Forny ditt sinn med lykke
Gjennom en åpen dør
Av kjærlighet.
Se, ordene kan skape sol
Og lette tunge sinn.
Her er kraft og ånd
Som følger i ditt spor,
I alt du gjør.
Fortell til noen hva du leser.
Bygg en mur for vind,
Og se at du husker mer.
Kraften i dine tanker bygger
Eiffeltårn, og Mona Lisa,
Og blinde ser.
Når vi tenker godhet,
Fylles hjertet med sang,
Og ondskapen blir visket ut.
Tanken former ånden i vår sjel,
Og danner våre holdninger,
Følelser, og indre krefter.
La oss tenke positivt og rett
Og legge vinn på sannhet,
Visdom, godhet,
Og søke lysets kilde, kraft.
Da blir vi forvandlet,
Med et åpent sinn,
Og føler fred på vandringen
Til vårt nye hus.
 |
| Kunst5-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar