GULLBOK3 Poesi 2008-5 Del3 *Sigve Lauvaas

H.Sørensen-Ill.

Del3

NØD

Er dette det endelige svar:

Å løfte seg selv mellom grener.

Jeg roper

Og ekkoet treffer min klode.

Jeg reiser meg,

Ser liv og lys, en ny fødsel.

Hjertet banker i bevisstheten.

Hvem kan jeg be?

Hvem våger min nærhet?

Den blinde

 Lærer å sykle, lese, hoppe, le,

Føle at noen gråter,

Legge hendene rundt,

Kjenne gleden.

BILDET

Før ord og bildet,

Var lyset.

Mennesket ble skapt i Guds bilde.

Derfor er vi lys.

Øv ditt øye.

Kjenn kraften fra Evighet.

Hvert vingeslag er et pust fra skapelsen.

I deg skal jeg bygge et bilde.

Som en stjerne skal du gi lys til verden,

Så ingen skal gå i mørket,

Men se Guds ansikt.

BRØNN

Min alder sier, gråe hår og middagshvil,

Speil i brønn og utedo,

Stjernelys fra Betlehem,

Et hav, en himmel,

Tusen mil.

Minner fra i går, fra tidens jubelår.

Jeg går min vei, og treffer deg.

En drøm. En drøm.

En lykkebrønn har smil og lys, og kildens klare vann.

Der ser jeg livet gjennom alt

Og dypet i et hjertesår.

Tilgivelse er all min bønn.

Jeg ser ditt ansikt, lys av lys, en engel,

Høyt der oppe. Vær min drøm.

Jeg skulle gjerne møte deg:

O kjærlighet.

LYD

Det høres rop i morgenvind.

En stemme kommer lokkende,

Som fremmed, fra en naken jord.

Høsten hvisker.

Ennå venter ordet.

Tåken river. Bølger slår.

Med en meisel formes navnet i et fjell.

Leppene er stivet.

Lyden skjærer gjennom alt:

Ensomhet.

Ta i meg, så jeg kan leve. Lys, gi varme,

Hold meg fast: O kjærlighet.

GULL

En foredlet stemme,

Toner fra en ny virkelighet.

Jubel og lys fra en annen planet

Holder meg fanget.

Jeg skal være alene

Og lytte til himmelens røst.

All jorden lytter i mørket

Uten å høre.

Hvor kommer gullet fra

Som bærer vår klode,

Som holder menneskene

Og elsker ordets mysterium?

Det edle har sin pris i gull.

Den hellige ånd søker det fortapte,

Og gir lys og varme,

Som en mor.

Livets ånde stråler i musikk,

Som ekko fra engler,

Og vi planter frø mellom steiner

Til en ny høst.

DAG

Tiden renner i havet.

Solen renner i jord.

Dagen lyser og holder tiden

Plantet på tegnebrettet.

Dagens krone er lyset,

Som gir brød og vann.

Tiden bærer oss frem som små barn,

Og opphøyer de hellige til engler.

REISEFEBER

Vi er kommet hit

Fra alle verdens land

Med nysgjerrige øyne

Og et hjerte av gull.

Vi er speil i landskapet

Og kaster oss ut i en langvarig vinter

Med storm og snø fra nordøst.

Merkelig å se kornåkrene nå

Og farmerne på vei til kirken

Med et langt reisefølge.

Solen lyser jorden,

Og menneskene får varme

For sjel og kropp.

Vinden renser luften,

Og engler gir musikk

På veien til Betlehem.

 CALIFORNIA

Termostaten går mot førti,

Og skinnende av godhet kommer Gloria

Mellom meg og en engel.

Første uken i det fremmede var jeg alene.

Amerika i blodet gav meg billett.

Slekt etter slekt har funnet sine.

De forstår språket og vandrer med elvene.

Fjellene er pass for nye reiser

Til et land med honning og frukt.

Her kan jeg bli, i håpets oase,

Og bygge hus ved stranden

Under fullmånedikt.

BARNET

Hvem gråter

Når hindringer kommer?

En fjern erindring er en reise bak i tid,

Der slettene er vidåpne

Og stjernenatten blank og fin.

Hvem gråter i søvn av angst og spenning

Når sykdommen banker

Og vinden jager ditt bål?

Hvor hører du til?

Hvem kommer i kveld for å hente det siste,

Og låse døren for vinterstorm og nattefrost?

Syng mens du ennå kan ord.

Vær frimodig og reis med dine drømmer.

Du er modig og trygg, og kan trøste din bror,

Gi lykke til livet som banker

Før søvnen tar oss med.

NATT

I natt våknet jeg av en drøm:

At jeg reiste, svevde som fugler.

Jeg kunne bevege meg med tegn

Høyt over alle fjell,

Gjennom høye murer,

Fra rom til rom.

Jeg var levende, som et menneske.

Jeg var ånd, som Herren.

Jeg kunne bevege meg fra syd til nord

Og være til stede utenfor tiden.

Jeg hørte regn i stille sus.

Natten var ikke natt, men en båt

På et endeløst hav.

Jeg var sammen med Gud.

BARN

La oss trøste henne

Som ikke ble med barn,

Trøste henne som mistet sitt eget hjerte,

Ble knust av noe for lenge siden.

Kan jeg trøste en mor

Som hører barnet gråte,

Som ikke får ro etter slaget som rammet begge?

Erindring om alt fra fremmede land:

Mørke horisonter puster i nakken.

En kald skulder, i møte med livet,

Åpner døren til soveværelset,

Der sengen er tom.

Hun gråter og gråter

Til natten er over

Og lyset blir tent.

Og alle må være modige og trygge på jobb

Etter en søvnløs natt.

Hele livet er barnet i tankene.

Navnet roper i veggene,

Og alle hellige rom venter å ta imot

Den som var utvalgt.

BLOMSTER

Av den hellige ånd

Puster jeg, blomstrer jeg, ser jeg.

Jeg er søster og bror til de syngende fjell

Og svaiende trær.

Jeg blomstrer av kjærlighet

Av alt jeg har fått av livets gaver.

Mine blomster er lys, frukt og bær,

Når du velsigner min sommer.

Da kan jeg leve og vokse i lyset,

I kraft av nådens mysterium.

DIKT

Nakne dikt. Nakne ord.

Lys. Poesi.

Historien begynner.

Den indre styrke, kraften, energien

Blir til håp og trøst

I det hellige rom vi ikke kjenner.

Visjoner, bilder, fyller oss,

Formidler nye håp, en tro

På noe som vi ikke vet.

En hymne til vår kirke.

Dikt mitt hus

Til noe sant, til visdom,

Håp og kjærlighet.

HJERTE

La ikke hjertet hungre.

Gi mat til de nakne sjeler.

Send lys til de mørke rom.

Uten hjerte, dør verden,

Uten håp, ingen trøst,

Uten tro, ingen vei

Til evigheten.

ORDENE

Lær meg å tie.

La mine ord bli til lauv og gras.

Visk ut mitt navn

Så kraften av det hellige kan lyse,

Så ordene fra din munn kan bli hørt.

Lær meg å lytte til ordene.

Lær meg å se det usynlige,

Veien bak alle hav.

Å VÆRE

Å være, vekker oppmerksomhet.

Mine brødre tolker livet

Fra en annen vinkel.

Jeg var fremmed, men fant veien.

Jeg var ynkelig, men ble hjulpet.

Hør ofrenes skrik.

Brød og vann er ikke nok.

Ordet taler i alle ledd.

Vi er seine til å forstå,

Men kirken forstår alt.

Å være i verden gir holdepunkter.

Vi trenger ikke være alene, som har søsken.

Ordene hører vi, og samler gull,

For vinteren kan bli hard.

Og vi kjenner ikke utgangen.

SOVE

Å sove som et barn,

Det kan bare barnet.

Og ingen er like,

Ingen har det samme speil.

I sitt øye bor jomfru Maria og Josef.

Men hvor er barnet

Som tar bort all synd og skam

Og dekker bord til fattige og syke?

Å være i kontakt med de hellige engler

Gir god søvn.

Guds engler skal verge oss og bære oss på veien

Og gi visdom, ånd, og hellig fred.

H.Sørensen-Ill.