 |
| Kunst3-Ill. |
Del3
RØTTER
Å gi røtter til slekten,
Og vinger til barn,
Det fører til frihet og styrke.
Vi hører og glemmer, og ser,
Og forstår det vi bør,
Før alderen kommer i bølger.
Våre røtter binder oss sammen
Som folk. Og mennesker
Finner hverandre
Gjennom røtter og frø
Som vokser.
KORT DAG
Vær ikke ensom den korte stunden,
Før solen lyser i gull
Og tiden går over sine bredder.
Ja, vær ikke bekymret over solen
Som ruller gjennom rommet,
Men vær våken i undring
Over dagens stille blikk
Som møter deg hver morgen
Med frisk luft og fuglesang.
Det er fremtiden.
ORD
Du kan ikke ta ordene med deg,
Så lær å bruk dem nå,
Lær deg å elske ordet som en tjener
Du aldri kan være foruten.
Ordene er tolk i fremmed land,
Her som du vandrer, og øver barnet
Til gode gjerninger.
Du har ordet i munnen, og i hjertet,
Før det slippes ut som frø.
Det kan spire en dag.
STILLHETEN
Lyset som bærer oss
I stillhetens landskap,
Gir kraft til å tåle
Syner ved brønnen.
Stillheten bøyer oss som greiner
I skogens gitter
Og følger oss som blod, svette og tårer,
På vandringen.
Hvem stirrer fra de høye saler
Og berører vår sjel,
Og kysser oss når vi sover?
Hvem holder oss med sine hender
Og byder oss å elske
Til vi dør?
Stillheten er visdommens tale
I nattens søvn.
Og syner vekker oss
Til å forkynne fred.
Hvert hjerte skulle være et fyrtårn
I verdens kalde netter.
Vi skulle hjelpe fremmede på havet
Til en sikker havn.
ORD
Noen ord er som høye fjell,
Mer massive enn stål.
De er bygget av atomer i det endeløse rom
For å skape noe ufattelig mellom oss,
Som er små som frø mellom steiner.
Ja, noen ord er våre virkelige liv
Som gjemmer gåten, og søker
Det usynlige, grenseløse mysteriet:
Gud i landskapet, Gud i våre hjerter.
DAG
På ensomme dager
Kommer jeg aldri nærmere meg selv
Enn gjennom dine stråler,
Som løfter og gjenkaller sjeler
Til et høyere mål.
Her finner jeg fred under dine vinger
Og nåde for min tro,
Som stadig vakler på veien
Til den evige hvile.
ØRKEN
Vær ikke for sikker i ørkensand,
Og gå varsomt på skorpen av livet.
Se, undergrunnen kan rase
Og orkanen kan bryte løs.
Hvem favner marerittet, og gir håp
Til en fallen bror i ødemarken?
Når solen har gått ned, og ulvene hyler,
Er det ikke lenge igjen.
Hvem kjenner forvandlingen
Når alt er mørkt og orkanen skyller landet
For millioner gullmynt?
Vi er fattige som ikke tror på nåden.
Se Gosen, og kjenn han
Som bærer dine synder.
- Hvem planter en oase foran dine føtter
I det fremmede, og omformer din lengsel
Til tro som flytter fjell?
- Hvem får hatet til å vike, og velsigner
Ditt beger med lys. Du er en blomst,
Steget frem av intet.
Du føder en sang for de etterlatte,
Som følger i dine spor.
Du lyser i landskapet,
Og gjør ørken til grøderik jord.
Israel, er min trøst og lovsang.
Ordet er mitt liv, min kjærlighet,
Som vin og brød.
VÅR
Bjørketrærne i parken vitner om vår,
Og kroppen din lyser med varme følelser,
Men du er ennå en jentunge,
Gjennomsiktig som en sprinkelgrind
I møte med landskapet.
Her er virkeligheten som en valset drøm,
Utpint, som et åndedrett i nød,
Og du feirer søndag, etter gammel vane,
Og ser ned i de våknende strå,
Og i snøstjerner langs murkanten
Det er fryd over landskapet. Og på viddene
Dukker livet frem av jord og støv.
Ja, vi kjenner at noe kommer til å skje
Gjennom temperaturens mystiske hender,
Og du får møte med den du elsker.
Milevis fra kysten, i avgjemte kløfter,
Stråler blomster og knopper,
Som en lengsel etter et land i sikte.
Og bortenfor parken lever menneskene,
Som strekker sine greiner mot lyset.
ANSIKT
Hvem lukker tidens ansikt?
Når nye tider krever å bli sett,
Sender de sine skygger over jorden
Som en åpenbaring.
Vi er født, og overvinner distansen hver dag,
Og plukker roser i grøftekanten,
På veien mot palasset.
Her stråler ansiktet på balkongen, som et speil
For alle vinder, som reiser forbi.
Og du følger vogntoget til verdens ende.
Der går min lengsel, i det blå.
STEIN
Slå ild på stein
Og skap noe nytt,
Vær sterk i ånden
Gjennom alt,
Og livet åpner lysets port
Til edelt gull.
Slå ild på ord,
Og la det skje
At verden former seg
Av dine ord, som ild på stein,
Og blomsten springer ut.
Slå ild i hjertene
Med lys og kraft,
Så menneskene åpner seg
Og ser, med brukket rygg,
At jorden smelter, som is og snø,
Og renner bort.
TV-STOL
Len deg tilbake i stolen
Og hør fluene surre,
Mens trikken vandrer i slitte spor
Mot Kollen,
Der bakken svinger
Og bøyer av.
Og du er ensom i svevet,
Med tusen tause skrik
Som venter på svar
Fra speakerburet.
Du sitter i godstolen og venter
På neste hopp, og kanskje
Blir det gull.
FREDAG
Det er fredag morgen,
Og alt er stille, som i graven.
Ingen fugler etter nedgangen,
Men, det går mot vår.
Heller ikke roser, bare døde strå
Titter opp av uren, utvasket
Og slått av vindens sterke hender.
Det er fredag morgen,
Og sjelene som vekkes opp
Skal se at verden er et annet sted,
Og røttene er dype.
Over kanten går et stup,
Og noen nåletrær har festet seg
Til varsel om at her er verdens ende,
Like sikkert som en hellig vår.
BORTE
Hvem går seg bort? I Jerusalem
Er mange porter åpne. Naken
Ser du graven, der Jesus lå.
Og pilegrimer korser seg og kneler,
Mens villdyret på markene
Aldri finner fred.
Hvor er ditt ansikt? Jerusalem er
Som barnet, lagt i krybben. Du
Er fri til å se det vakreste, og dø.
For også du skal stige opp
I den hvite drakten, som er ren.
Og du er elsket, som Jerusalem
På andre siden – til evig vår
Og englesang.
TJENER
Alle våre gjerninger blir målt og veid
Som gull, i engleskåler.
Og barnet reiser seg mot trygge hender
Og øyner som blender sjelen.
Her er jeg.
En tjener vasker føttene, og knuser nøtter
Til et måltid. Beredt til å gå i møte
Når du trenger hjelp.
Tørstig ville jeg gå fra sted til sted og søke
vann,
Være en kilde for de svake, et beger
For en tørstig bror og søster.
Jeg vil bli verdsatt for den jeg er.
Våre gjerninger blir møtt med nåde.
Utakk er vår lønn på jord,
Men siden skal vi se.
Et minnesmerke stiger opp blant døde.
Hver bror i ørkensand, og på hav, skal stige
Som lyng og trær, og kjærlighet.
Mot stjernene og Gud går sangen.
Vi er tjenere, for vi er født på ny i ånd,
Som Samuel i Bibelen.
 |
| Kunst3-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar