GULLBOK4 Poesi 2008-4 Del3 *Sigve Lauvaas

Klippevegg-Ill.

Del3

NOE NYTT

Det som skramler, er det ikke noe med.

Det som skramler er ikke liv, men morkna tre.

Stille er kilden som stiller vår tørst.

Stille kommer solen fra fjerne øst.

Det spirer i gamle myrer.

Det spirer langs vei og stier.

Og drømmen er livet som ennå gror.

Stille glir elven mot havet.

Noe virkelig nytt, er å tjene i tro.

Malmen blir renset på bålet.

Velsignet den slekt som har båret hans ord,

Vær hilset, Du gamle av dage.

Med skapelsen, livet og sigden,

Og alt som vi ellers må smake,

Er du en av oss, en venn, og en bror.

EN NY SANG

Det synger ikke hos meg.

Lyset er så langt borte.

Jeg kan ikke se min vei.

Jeg vandrer de gamle stier

Og ønsker at barnet var født,

At livet kunne gå videre.

Men jeg vil ikke være bortgjemt og glemt.

Her er en bror i nød.

Jeg er en levende kvist, en blomst

Som ennå kan så mitt frø.

Mine øyne kan lyse, mine hender kan se.

Jeg ble elsket som barn en gang.

Den sangen jeg lærte skal følge mitt lass

Til freden kommer, og jeg fødes på ny

På den himmelske holdeplass.

ULYD

Hvor er vi som leter etter feil og mangler?

Hvem tråkker på Herrens bud?

Jeg går i min hage og tenker på engler,

Og vet at der finnes en Gud.

Graset er grønt for alle. Vi lever ved kongens port.

Se til at du hjelper den andre

Som trenger din hånd og ditt lys.

Ulvene hyler i skogen. Fjellet er farlig å gå.

Vi løfter vårt hjerte i ånden.

Profeter, kom til oss nå.

Vi bygger vår egen kirke, og spikrer på kistelokk.

Hvem er vi som ikke hører?

Herren taler til oss. 

Å VÆRE

Å være der vi er: Det dyrebare livet

Åpner dører, gir oss svar.

Vi hører ekko fra evighet,

Vi hører vårt hjerteslag.

Dikt meg en plen med bær og frukt

Og en pute å hvile mitt hode på.

Jeg er trett, og må sove.

Takk for lyset. Takk for livet.

Jeg ser Guds finger nå.

 

Syng om fred, du lille trekkfugl. Syng,

Kjærlighet til by og grend.

Vær frimodig med din hymne.

Kirken er ditt nye hjem.

  

DRØM

Jeg tror på hjertene.

Jeg tror på drømmene.

Jeg tror på fred.

Og ingenting skal skille oss.

Vårt kunstverk gir oss trøst og håp.

Vår vilje maner motet frem.

Vi tror og tviler på vår vei,

Og undres over livet.

Kjærlighetens ord er gull.

Vi trenger det i hånd og munn.

Se Moses trygt i sivet.

I hele verden er en drøm,

Visjon og håp, en trøst, en bønn

Om lys og næring til å se

Vår egen vei til salighet.

Snart er den siste time her.

Snart skinner solen ikke mer.

Gud favner oss til livet.

Vi kaller det for kjærlighet.

Hans navn er Under, Rådgiver,

Messias. Messias.

ØRKEN

Jorden tørrer når du tier.

Ord er vann.

Gi meg munnen full, la regnet strømme.

Vår ørken står i fødselrier.

Det nye livet spretter fram.

Solen bærer oss.

Jeg lengter hjem.

Ørken smir vår tanke. Drømmer

Ord blir edelt gull, og glede.

Vi er født som barn igjen.

JENTER

Sol i jenter, sol i snø.

La oss finne den vi elsker,

Tørke tårer, være rene.

Solen tørker gamle sår.

La oss hvile, kjenne varmen,

Gå til vår gjerning, se hva som skjer:

Kratt og torner skal knuses mot stein.

Fjellet skal tale.

Hør, i stillheten går din vei.

Sus i lyngen er sang for deg.

All verden skal tale din skjønnhet.

Jenter er vakre. Gud skapte dem slik.

Oppreist står skogen og tier.

Gåtefull fugl rir over tusen galakser.

Men, bare du er den ene,

Og jeg elsker deg.

REISEN

Går jeg oppreist gjennom dagen,

Ser jeg smil og glade øyne?

All naturen søker deg.

Blomster stirrer, trærne bøyer,

Stjerner nikker, månen lyser

Stien til ditt barndoms paradis.

Plant et tre i hagen. Så et frø.

Kornet gir av hele seg.

Du må vite du skal dø. Så skal livet vokse opp igjen.

Du og jeg er rom, planeter.

Og vi reiser, vi reiser livets vandring gjennom tiden,

Til en blomsterhage bak død og grav,

Der evighetens lys skal speile oss

Som livets barn.

NAVN

Alle bærer et navn. Hvem er du?

En planet, en klode i bane rundt solen?

Hvor finner jeg deg?

Når du reiser, mitt barn, med evighets vinger,

Vokt deg for dypet, vær listig,

Og vit at vår verden er kald.

Hver tid føder barn. Hvert liv er et anker

Som gjør at vi enda har håp,

At solen gir trøst etter stormen,

Og åpner en dør.

Vi kan gå i det blå, søke ro ved en bro,

Være ett med naturen

Som bærer oss frem, søke råd, søke hjem.

Vi skal seile i kveld til en høyere makt.

Og vi stiger mot evige tinder.

Her er speil, her er ord og bilder.

Vi er små, vi er barn i det blå.

Gi oss øyner å se. Livet er mørkt.

Vi trenger et navn og en sti.

Hjelp oss å gå. Vær med oss på veien

Til Paradis, du kraft fra en evig himmel.

FUGL

Et vingeslag, det evige. Min alder hviler

I lengsel, i fred. Gjør opp ild, la lyset stige.

Stjernen er vår fugl. Mitt liv har vinger.

Du er god som rekker meg en hånd.

Vær tro i håp. Og hvem er du?

Mitt navn er den som åpner og lukker livets port,

Og knytter bånd mellom øst og vest, nord og sør.

SMIL I SPEIL

En håpefull sang vekker minner,

Drømmer, syner og speil.

En tid som var svunnet,

Er kommet igjen,

Mer kraftfull, gjenfødt

Som smil i speil,

Et strålende ansikt,

En hymne, en håpefull sang.

Ordene renner som frø i vann.

Jeg skriver dikt for hjerter

Som søker et dypere liv.

Forlokkende, stilt og myndig

Stråler mitt lys på håpefull jord.

Men alt er en gave

Jeg selv har fått.

Ordet er ekte gull.

Bare en vet å behandle det rett,

Vil det edle igjen slå rot.

OVER FJELLET

Den lange veien over fjellet

Gjør oss blinde av syner.

Her i stillheten vekkes vårt indre

Som trærne om våren,

Av en vandrende, hellig sol.

Et sted, langt borte, på andre siden,

Vokser furu og gran.

Far bygger hus med møne og loft,

Med rom for sommer og vinterstorm.

Vi skal dele på alt vi har.

Gullpalme-Ill.