GULLBOK3 Poesi 2008-5 Del1 *Sigve Lauvaas

Epler i hagen-Ill.

GULL

BOK

III

DIKT

2008

Sigve Lauvaas

NOBEL FORLAG

  

O.Garborg-Ill.

Del1

MEG SELV

Tjener det meg

At solen er rund, at frakken er varm?

Disse høye spir, de grådige øyne.

Jeg har så mye å tenke på.

Meg selv er risset inn. Meg selv: en tjener

I vindens larm, i byens jag, mellom folk og Gud.

Jeg er glad i saft og vann. Min notisbok er full.

La kraftens ord forfølge meg. Gi aldri opp.

Tro, håp og kjærlighet, er tidens ånd.

La utsikten bli skjønn. La våren komme

Med livsglede, og høst med frukt.

Budskapet er risset inn:

Meg selv, og navnet ditt, som en seilduk på havet.

Fred under stjerner. Se fugletrekket.

Trøst hverandre med mannakorn.

Til sommeren blir du svanger igjen.

Etter vinter kommer vår

Med brusende vingeslag.

Høstens tegn er regnbuen,

Og himmelens bue måler evighet

Til alle som venter.

NAVN

Jeg gir mitt navn. Det sterkeste,

Velvillig og nyskapt

Som et eple i sol og regn.

Med språket forstår en ordet

Som gir lengt, og skapelsen

Trøster mitt folk fra alle farer. Spill opp.

La meg høre din stemme fra evighet.

PILEGRIM

Steng ikke veien.

Jeg er en pilegrim.

Jeg skuer evighet.

Det stråler fra byen,

Jerusalem.

La ikke tiden renne bort.

Bli med til de fremmede land.

Gjør bot.

Fortap deg ikke i fortid.

Se frem mot et evig mål.

Jeg kommer langt borte fra,

Og går under stjerner.

Jeg går etter lyset, jeg følger et spor

Gjennom mørke og kulde,

Over myr og berg.

Jeg følger kallet, som en engel, med glede.

Jeg løfter leppene til sang

Mot det første lyset, mot ordet og veien

Som fører frem der englene bor.

Jeg er stille som en munk.

Jeg vandrer i bønn i hjerte og sinn.

Mine øyner ser bilder av lys der fremme,

Åpne rom med hellige

Som deler ut brød og vann.

SANG

Kom regn, kom storm.

Gi verden fred.

Skap vår av is og snø.

Se, fikentreet er i blomst.

Han kommer snart.

Og det blir sommer.

MENNESKENE

Grepet av nattens mørke

Går menneskene med lykter

Og søker i det ukjente.

De søker hele natten langs veiene.

Så søker de i seg selv,

Om der kunne være en profet, en seer,

I folkemengden, en som hadde ordet,

Som kunne redde verden.

ORDET

Rent og hellig kommer ordet.

Som en lykke smykker det vår hverdag,

Gir oss håp om fred.

Lev i lyset.

Ordet er den faste grunnvoll.

Takk og tilbe Gud

Som renser sjelene

Og spenner regnbuen over verden,

Og fyller oss med liv og fryd og kjærlighet.

DRØM

De fire verdenshjørner møtes.

Skogens grønne hjerte ser

Lyset fra den første morgen,

Fotspor gjennom verdens mørke,

Gjennom vidder, frost og snø.

Der, i lyset fra en stjerne,

Møter Gud sin egen bror.

Du er utvalgt til å arve

Lys og evighet, og fred på jord,

Og en ny og vakker himmel

Med de hellige, som tror.

TJENER

Alle tjener det daglige

Med glimt av sol,

Og skygge av fortid.

Tjeneren taler i øyeblikket

Og glemmer sin egen styrke,

Som tiden rekker ut

Med en allmektig hånd.

Søtere enn vin er den drikk

Lyset utmåler.

Som tårer og regn er våre rop

Før de får vekket jorden

Til sang og latter.

VEI

Der stien slutter er en vei

Som venter pilegrimen

Og holder fast på våre spor.

Nedtrødd, forvandlet, men ekte,

Merker vi den som gikk forbi.

Den levende er ennå i synsfeltet.

En våken drøm

Speider etter bilder, veier som venter,

Rom for ord og sang for lys,

Der sjelen kan åpne galleriet

For et strengere publikum.

Vei inn i tåkehav fører til oppsigelser.

Ingen vil bli med til utvelgelsens morgen,

Men loddet er falt

Og menneskesjelens vei måles opp,

 Hver på sin vektskål,

Til stormklokkene kimer.

PÅ TUR

Vær ikke bekymret for meg.

Skriften er veven som holder.

Du er utvalgt.

Hvert øye er håp, hver tanke en vei.

Kom med din sjel og din ånd.

Kom med sin sang og din himmel.

Vi skal løfte deg opp.

Livet har mening og mål.

Du er rik som kan se.

Ditt segl er evighet.

Lyset er ditt tempel.

Du er utvalgt, og renset i nåde.

VISDOM

Omstrålet av visdom går vi

Fra port til port, fra fjell til fjell.

Hvor er den skinnende kledning

Som gjenskaper og fyller verden med lys?

Ordene er lim mellom folk,

Bruer og dører til visdommens hus.

Bøkenes bok gir kraft

Til å fylle de tomme krus.

Vær trofast, og lytt etter ord fra hans munn.

Visdom er kjærlighet, fred.

Vi tilber, og reiser med vinden.

En dråpe av kilden er nok til å frelse verden.

Våre bønner stiger

Og visdommen tar bolig i støvet.

  

LIVET

Tro ikke at alt er slutt.

Or asken vil nye slekter bli født,

Og stjerner vil skinne som før, uten grenser.

De som overlevde, vil være søyler i et nytt byggverk.

Gjenreis kloden. Ny skog vil spire,

Og kraftens anker i det hellige

Skal gi frihet til alt blod som fødes i trengsel.

Og en ny dag skal stige

Med en mild sol over alle hus.

Lyng og lauv, blomst og korn,

Skal dekke jorden i en ny tid,

I evighetens grenseløse rom.

TREET

Treet puster og stråler, og skiller seg ut.

Det søker dypt i jorden.

Røttene leter etter vann og nye veier.

Det løfter sitt tak over bakken

Og strekker sine fingrer ut,

Så fuglene kan bygge reir.

Treet gir bål og aske, og leder lynet.

Som et hus gir det skygge og vern.

Her synger fuglene i morgenfrisk luft

Og takker Skaperen for en ny dag.

VANN

Tørst etter levende vann

Får kornet til å spire, blomstene til å blomstre.

Og frukttrærne står med moden frukt.

Alt levende drikker av kilden.

Vår tørst etter levende vann tar aldri slutt.

Og vi danser og jubler, og drømmer om Paradis.

O.Garborg-Ill.