LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.37-40) * Sigve Lauvaas

Lysdåp-ill.

MORGEN

Tidlig om morgningen

Kommer solen inn.

Som et ansikt lyser det

Inn i sjel og sinn,

Så jeg våkner.

Morgensangen ligger i luften

Som dansende par,

Eller bølger av lys og lyd

Fra en varm, smilende sol.

Tidlig kommer våren

Og hilser med alt den har,

Og åpner seg

Med lykkelige stjerneblomster,

Hvitveis og tusenfryd.

TIMER

Av alle timer i døgnet

Lar jeg en time alltid være din.

Jeg tenker på deg når jeg sover,

Og våkner med rolig pust.

Du forstyrrer meg ikke om natten

Og visker mine timer ut,

Men ærer lyset med sang

En vakker morgenstund.

Hvert år holder jeg timefest

For de minste -

Som kommer og går, som en klokke.

Minutter, sekunder.

De skal våke over meg,

Når frihetsklokkene slår,

Og jeg skal reise.

Hver dag er et mirakel.

Nye timer stables til vårt bruk.

Og alle som lever får sin del

Av tegnearket.

Snart blir det høst og vinter.

Så kommer en ny vår

Med uante krefter. -

En tidlig morgen er alt nytt

Mellom oss.

SNAKKE

Jeg skal aldri mer snakke

Om det livet jeg før levde,

Om reisen rundt jorden

Med den ene eller andre.

Jeg skal heller snakke om usynlige tråder

Mellom mennesker,

At vi kan kommunisere uten lyd

Når ånden hjelper til.

Jeg skal snakke om å leve

Med fremtiden i våre hender.

Det er et nytt kapittel, en åpen bok

I menneskenes liv.

Jeg snakker om fotavtrykk,

Og stempel i hånd og panne.

Vi blir omringet av bølger av lys

Som vil ha kontroll - hvem vi er.

NAVN

Du er et navn jeg vil huske,

En strofe jeg bærer med meg.

Din musikk løfter meg

Og gjør meg glad som nattergalen.

Jeg har mange minner, mange navn

Jeg vil huske i hundre år,

Til lauvet faller av trærne,

Og vi stuper inn i en kald vinter.

Du er et navn som lyser, og varmer

Når høststormen bryter i trærne,

Og havet jager mot land.

Jeg elsker deg som en stjerneblomst.

  

HUSET MITT

Nå er huset lukket og låst,

Men utenfor glimter små blomster

Med våryr latter i hagen.

Jeg kommer som gjest,

Og går rundt huset som før,

Og smiler til alle jeg møter.

Huset mitt hviler i fred,

Som en gammel mann eller ungkar.

Her skal ingen mane til krig.

Bak alt som er skapt står en kvinne.

SNAKK IGJEN

Snakk til meg, snakk varme i kroppen.

Snakk over bålet, over elven

Til mitt hjerte – som slår.

Snakk liv i mine trette bein,

Så jeg kan se klart,

Så jeg kan kjenne min egen kropp

Som en unik søyle.

Snakk blod i årene, så jeg kan leve

Og kjenne kraften av en ny vår

Med blomster i hagen.

STJERNER

Hvem strør stjerner på min vei?
Hvem strør blomster i min hage?

Hvem hvisker navnet

Og flyr på lette vinger over huset,

Når natten kommer?

Hvem er den ene – som aldri sover,

Som holder av meg

Som sin elskede fra begynnelsen?

Hvem strør stjerner i håret,

Og vekker min lyst til å danse

Med silkehansker - blant hvitveis og timotei?

Hvem er den første og den siste

Som lyser fred over mitt gamle hus? 

KJÆRLIGHET

Når kjærligheten lyser

I ditt ansikt, i øyner og hender,

Da vet jeg at du er i forbindelse

Med en høyere kraft.

Ånden i mennesket driver barnet

Til å eksponere for sannheten,

Skjønnheten, varmen.

Ånden skaper uro i sjelen,

Så vi søker kjærlighetens lys i ordet,

Som fyller vårt hjerte med lengsel.

Og ordet som kommer til meg,

Får øynene til å se klart.

Jeg gløder for en åpen himmel

Med engler og venner

Som velsigner mine barn.

FRØ

Som frø gløder mine ord

Og vokser til store strømmer,

Som fester seg til papiret

Som små lyspartikler, øyner, korn.

Mine frø vokser som ungjenter

Og stråler som stjerner i verden.

De har utsikt, og smiler til alle,

Og vekker lyst og begjær.

Mine ord gløder i natten,

Og vekker meg or dyp søvn.

Mine ord gir nærhet og varme.

Jeg kjenner at de lever i meg.

Jeg sår frø i vinden, og venter

At noen må finne skatten en dag.

Jeg gir ordene til mine venner,

Og løfter dem til en hellig dåp. 

  

Lysdåp-ill.

LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.33-36) * Sigve Lauvaas

I begynnelsen-ill.

NÆRVÆR

Vi må være fortrolige, holde av hverandre.

Nærhet til våre kjære griper min hånd.

Det er denne nærheten

Som holder meg oppreist,

Og får meg til å tale ut fra mitt innerste.

Nærvær til navnet gjør meg sterk.

Jeg er i balanse med meg selv.

Jeg ser lys i tunellen, og kjenner åndens lys

Berøre mitt innerste.

Jeg er i godt selskap med de hellige

Fra alle verdens land.

TRØ DANSEN

Trø dansen, min kjære,

Trø dansen i kveld.

Så reiser vi til Amerika

Med tomme hender -

Og et hjerte i brann.

Trø dansen for Amerika.

Ja, først må vi komme nærmere,

Og vokte de andre.

Så setter vi kurs for Amerika,

Og bygger opp landet

Til en glimrende fremtid,

Med korn som synger

Og barn som ler.

HUS

Vi bygger hus

Og sprenger grenser.

Språket kommer inn

Som melk og honning.

Vi hugger stein, og bygger, bygger,

Til konserten slippes løs.

Tornekrattet rives bort.

Vi planter sypress og buksbom

For å pynte i hagen.

Vi bygger landet i nord og sør.

SNART

Snart er vulkanen over oss.

Det fosser ild or krateret,

Og lavaen strømmer over byen.

Menneskene frykter det verste,

Men holder seg i ro.

Det er Gud som bestemmer.

Snart går sirenen, og folk må ta affære.

Ovnen i fjellet går for fullt,

Og vi må evakuere.

Det er en usikker tid.

SOL

Det finnes dager i vårt liv

Der vi går på tå

For ikke å ødelegge stillheten.

Vi roper gjerne på solen,

At den må komme snart,

Så vi kan få et gløtt før kvelden.

Solen hilser alle med et smil,

Og lyser over fjellet

Med et vakkert ansikt,

Så hele jorden synger takk.

Og alle mennesker som elsker

Å bade, eller raste i det blå,

Vil få nye krefter i solen.

Solen er himmelens kjærlighet

Til sine barn og barnebarn,

Som vandrer rundt i parken

Som levende vitner.

  

DAGER

Det finnes dager i ditt liv

Du kunne tenkt å gå barføtt,

Kjenne tonen av mold og sand.

Du kunne sett ditt stempel

Med ditt liv, der du er,

Og løftet en fattig bror eller søster

Fra slummen, fra mørket.

Det finnes dager du kunne kysse

Og hilse med latter og sang,

For du er til – og ganske unik,

Som en engel i Abrahams fang.

LYS

Lyset er ikke redd for mørket.

Det går rett inn i ditt øye,

Og forklarer og åpenbarer

Hemmeligheter.

Bak mørket er alltid et lys

Som stråler frem når tiden kommer.

Da vinker stjernen farvel,

Og porten står åpen for dagen

Med brennende kjærlighet.

- Dette er huset,

Dette er menneskenes hjem.

FREMTID

Fremtiden kommer snart

Med nærhet og lek.

Vi skal forstå hverandre,

Språkgitteret er tatt bort.

Vi svever som fugler, engler,

Og taler med ord

Fra en annen virkelighet.

Fremtiden er en ny æra.

I dag forstår vi ikke helt,

Men brenner for et nytt liv

Med fred på jord.

OLJE

Oljeeventyret er snart forbi,

Og byen ligger øde.

Folk går med bøyd hode over parken.

Og de unge har reist.

Ikke alle vet å ha olje på lampen.

De surrer rundt i verden

Og leter etter noe å spise, noe godt

Som kan lindre smerten.

Oljen er en drøm, en sus av vind

Som svant med tiden.

Folk tror ikke lenger på eventyr.

Nå er det virkeligheten som gjelder.

SOMMER

Snart er det sommer,

Så ta kjolen frem. Ta frem skoa,

Så går vi en tur

Rundt Stokkavannet.

Rundt og rundt.

Sommeren danser på greiner,

I lyng og gras.

Og barna våkner til hvite sko

Og sønnavind.

Og blomstene våkner som barn

Til en ny dans - i kjærlighet

Over alt som er skapt

Under solen.

Sommeren er din.

FORNYELSE

Der finnes fornyelse i solen.

Bare i lyset kan menneskene vokse

Og finne sin plass, sin identitet.

Unike som blomster skaper vi oss selv

I lyset av andre – som former verden

Med visdom fra en moden frukt.

Vi forvandles til den vi er.

I begynnelsen-ill.

LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.29-32) * Sigve Lauvaas

Van Gogh-ill.

PORTEN

Ordene sprenger den låste porten,

Og åpner nye porter.

De erobrer mitt indre med bilder

Som fletter seg i veven.

Jeg går i lønnlige rom,

Og ser etter lys, åpne dører,

Som løfter meg frem til befrielse.

Jeg er innesperret i løfter,

Men ser signal i stjerner og måne.

Ordene sprenger grenser

Og viser vei til den evige stad.

STILLHET

Jeg lever i stillhet,

Og skammer meg ikke over veien.

Jeg hører skrik,

Men ingenting skremmer meg

I stillhetens grønne bolig.

Her lever jeg i en mektig drøm

Om å overleve døden,

Som herjer over hele kloden

Med nebb og klør.

Jeg lever i stillhet,

Og holder hodet høyt.

Mitt indre roper etter mer stillhet,

Så jeg kan se det usynlige.

SYN

Synet skjerper tanken,

Og får meg til å se bak alle gitter.

Tiden legger beslag på livet,

Og erobrer rommet med sang.

Jeg ser modne kornåkrer,

Og føtter som skjelver på veien

Til De levendes land.

RØST

Jeg hører en røst:

Jeg er dine tomme hender.

Jeg fyller ditt hjerte med godhet,

Og bevarer deg fra mørket.

Jeg døper deg i lyset.

Og du mangler ingenting.

Jeg fyller ditt kar med kjærlighet

Og visdom fra kilden.

Jo mindre du er, jo større er jeg,

Som fører dine nølende føtter

På fast grunn, og løfter deg

Inn i det hellige rommet.

GÅTEFULL

Gåtefull er denne verden,

Og ordene er min pust.

Min taushet fører meg på innsiden

Av det gåtefulle rommet.

Jeg bryter gjennom gitteret

Som holder verden sammen,

Og lærer visdom fra Salomo.

Lyset gjennomskuer alt,

Og holder meg frem til skue,

Så jeg fryser på innsiden,

Og ber om nåde for alle synder.

NATT

Jeg trodde det skulle være en vanlig natt,

Men når søvnen kom, ble jeg en tigger

Som gikk gatelangs i byen.

Jeg famlet mellom smau og åpne parker

Og tigget etter smuler fra de rike.
Men ingen hadde noe å gi.

Jeg tigget gjennom natten, og følte trøst

I gatelyset, men frøs. Da kom en engel

Og tørket sløret bort.

BLI LYS

I begynnelsen var svaret -

Bli lys. Og det ble så.

Trær og mennesker ble skapt,

Og jorden ble fylt av liv.

Hver dag fylles jorden av vakre barn.

Men det onde har stor makt,

Og jorden skjelver.

Snart ruller nådeløse mennesker

Over jorden med krig.

De har ingenting lært.

Kloden er i ubalanse.

Mørke skyer reiser over kloden.

Fjellene spyr aske,

Og trafikken står stille – som frosne kar,

Før alle lys slokkes i en sterk vind.

NYE GARDINER

Døde reiser seg.

De som var tråkket ned

Får krefter til å løfte jorden

I en ny drakt.

Våre små lykter blir til et stort lys

Som vekker hele verden.

Og havet reiser seg

Med sorte gardiner.

De døde står opp,

Og rekker ut sine hender.

Nådens lys er tent over jorden,

Og livet begynner på nytt.

Havet redder båten

Som fraktet mennesker fra dypet.

Alle som har nøkkelen til liv,

Kan reise seg i lyset av en hvit drakt.

HJERTE

Mitt hjerte slår for jorden,

Og jordens hjerte slår for menneskene.

Jeg vet ikke hvor alt begynner og slutter,

Men kjenner på en lengsel

Å kunne juble over alle hjerter som slår

For en rettferdig verden.

Mitt hjerte slår for den ene.

Og jeg løfter mine hender, og kjenner kraften

Fylle mitt hjerte med glede.

Jeg er sårbar, men elsket av noen.

Mitt hjerte hører til i mengden

Av de hørbare stemmer i rommet.

Jeg seiler ydmykt til en ny begynnelse.

LANDSKAP

Alle mennesker har et landskap i sitt indre,

Og hver kropp er et landskap

Med daler og fjell.

Vi er et mysterielandskap som vekker

Nysgjerrighet.

Vi ønsker å vite årstider, lys og mørke,

Glede og sorg i et balansert ansikt

Som skjuler den ene.

Vi roper etter regn og sol, og fyller sjelen

Med latter og sang.

Alle mennesker har et landskap vi elsker, -

Og frykter når stormen setter inn.

Men menneskene kan ingenting utrette.

Vi er maktesløse i rytmen i verdenshjulet,

Som kjører dag og natt.

  

Van Gogh-ill.

LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.25-28) * Sigve Lauvaas

Båten-ill.

Å VÆRE

Å være på jord,

Synde og skrifte i håp og tro,

Leve i en smertefull tid,

Som en utvist, krenket person

I en ulveflokk. -

Det er en farlig lek.

Men jeg seiret over det onde,

Og kjenner nærhet til slekten.

Jeg ser min fars hus

Som en evig vår.

Jeg er, og har vært,

Og vil bli et ansikt for mine

Som trenger et hjem.

Jeg elsker å skrive bilder

Og nyfikne ord

Som popper i meg.

HAGEN

Jeg er en som har forlatt hagen

Med blomstrende trær.

Jeg føler meg ensom, forlatt,

Utvist til et fremmed land, uten språk.

Jeg gikk frivillig, men lengter hjem.

Hagen blomstrer kanskje enda,

Og hører min stemme i det fjerne?

Hvem skal jeg gå til, når nistekurven er tom?

Jeg mangler språk, og mine søsken

Leter etter meg.

  

JORDEN

Alt vi eier, er jorden. Og tiden er vårt rom.

Vi puster kraft i lunger og kropp

Sekund for sekund, og vokser

Som små barn.

Jorden er rik på diamanter og mennesker.

Vi håper at lyset kommer igjen,

Så vi kan bli kjent med våre naboer,

Så vi kan vite hvem vi er.

Jorden holder oss fast i håpet.

Og tiden seiler med alle gjennom mørke og lys.

Vi er på vandring i rommet, vi er på vei

Mot en evig vår.

HUS

Som et hus lukker seg for natten,

Lukker vi våre dører – når vi sover.

Vi er et hus i oss selv.

Og lyset er nøkkelen til alt liv

Som skjærer gjennom natt og tåke,

Og slipper de sultne inn.

Her er rom nok til alle,

Og mat i overflod.

Mitt hus er et hjerte som slår

For en vid og fullkommen verden,

Uten sår av mennesker og krig.

Mine lungers kraft puster,

Og jeg løfter meg i all min høyde.

Jeg ser solen – som en flamme av lys

Og havet som en vindmølle.

I dette huset skapes nytt liv

Som åpner seg som blomster i hagen.

Det er våre barn og barnebarn.

  

LUKKET

Noen ganger er alt lukket,

Som i en kiste.

Noen ganger åpner alt seg,

Som fra graven.

Lukket eller åpen kan alle være

I møte med andre -

Som strever å finne sin plass

I en lukket sirkel.

Vi elsker noen ganger

Å være lukket for omverden.

Vi vil bevare identiteten,

Men har ingenting å skjule.

Likevel lukker vi oss

For å tenke åpent om livet.

KOM

Vi sier, kom, til de andre

Som er neddynget i sorg.

Kom til mitt fjell med alle bekymringer.

Snart løsner raset. Vi blir befridd

Dype sår, avmakt.

Vi får nye krefter, og våkner

Med en brennende lengsel

Å være til for de andre.

Kom, sier himmelen, og renser oss

I lyset, i kjærligheten

Som springer frem som varme hender

Og åpner våre hjerter.

VI SER

Mørket viker for lyset,

Og vi fatter hvem vi er i speilet.

Vi ser oss selv i lyset,

Som forteller til hele verden

At vi er et bilde av den ene

Som har skapt alt.

I DAG

I dag vil jeg åpne vinduet

Og lokke på fuglene,

Speide i hagen etter grønt lauv.

Jeg vil åpne døren for lyset

Som stiger over fjellet

Og maler dørkarmen med gull.

I dag vil jeg vente utenfor,

Med varme klær og nistepakke

For en tur i fjellheimen.

Jeg venter på vennen min,

Som har vært så lenge borte.

Kanskje blir det oss to

For resten av livet – i dag?

FRUKT

Jeg pleier mine frukttrær,

Og deler med alle jeg kjenner.

De får frukt for liv og sjel,

Og takker for alt.

Jeg deler min arv til mine venner,

Og barna får sitt, som en gave

For hver dag i året,

Som en frukt for livet.

Jeg deler alt fra min hage.

Hvert korn vil jeg dele med alle,

Så jeg skriver dikt,

Og tenker at noen vil lese ordene

Som et signal fra lysår tilbake.

De leser om en kornhøst i Gosen

For alle mennesker,

Og en åpen dør til Edens hage

For de som gikk seg bort.

Og alle fikk spise av frukten til visdom,

Og det tapte paradis kom til syne

Som en åpen bok.

Båten-ill.

LYSDÅP Poesi -2008-2 (s.21-24) * Sigve Lauvaas

Jødisk kunst-ill.

PRØVELSE

Det er en prøvelse å tie

Når uroen herjer i verden.

Når solen kommer igjen

Etter en lang vinter,

Er lengselen etter lys

En liflig sang.

Det er en prøvelse å nøre ilden,

Så vi kan varme våre hender

Til gode gjerninger.

Livet er en prøvelse

I en verden med hat og uro.

Jeg holder meg våken i frykt

For morgendagen.

Jeg frykter at tiden skal oppheves.

Da smelter jorden,

Og vi får en ny dag i lyset.

Når prøvelsene er borte,

Reises byen over alle byer seg.

Jerusalem blir hovedstad for hele verden,

For alle folkeslag,

Og lengselen etter lyset er en drøm.

Nå er vi omsluttet av lys

Som et kjærlig teppe dag og natt.

FATTIG

Vi kommer fra avkroker i verden

Og søker visdom.

Vi søker svar på syner og drømmer

Og brenner alle broer.

Vi lengter til morgendagen

Med en sterk, brennende lengsel

Som flytter fjell.

Vi ser bare lys i fremtiden,

Og kjenner kraften av den ene.

Vi har ingenting å miste.

Vi har alt i ordet, som er vårt brød.

Vår lengsel er vår rikdom, -

At vi en dag skal våkne i paradis.

TID

Døgnet har mange timer.

La meg lære navnet.

La meg lære å balansere

Gjennom mørke korridorer,

Uten å bli latt tilbake.

Jeg famler et øyeblikk,

Men vil lære om underet.

Jeg vil se mirakler i tiden,

Være våken mens elven flommer

Og fjellet slår sprekker.

MORGEN

Morgenbønn og tårer,

Brente broer.

La meg lære visdom, veien

Som er sterk nok

For tunge kjøretøy.

La meg se lyset.

Jeg hører fugler,

Og ser solen i vinduskarmen.

Sjelen hvisker en bønn

Om fred på jord,

Fred over alle de fattige.

Jeg ber at blinde får synet tilbake,

At lyset må skinne i mørket,

Så noen kan åpne seg

For din nåde.

VINTER

Nettene er mørke, kulden gnager.

Vinger flakser, ørn speider sitt bytte.
Jeg senker mitt blikk,

Og gjemmer mitt hode i lengsel.

Jeg er en del av evighetens vektskål,

En del av vinteren.

Gi meg sommerens myke farger tilbake.

Gi meg lys og kraft, så jeg kan gå oppreist

I livets grønne vår.

TAUSHET

Jeg går i taushet

For å høre evigheten tale.

Jeg går i ødemarken

Og søker din stemme.

Du er min venn, som maler kornet

Så jeg kan spise ditt brød.

Ordet lyser i verden.

Musikken vekker oss or graven.

Jeg går i taushet og hører ditt ord

Som nærhet og lys.

Du er visdom i taushet,

Som gir nye krefter fra evighet.

Du er livets brød.

ROLIG TID

Jorden tørker ut.

Jeg tier, og ser barn i naturen.

De leker gjemsel.

Jorden tørker i en rolig tid,

Og sultne munner roper

Etter regn og mat.

Gi meg en rolig tid,

Så jeg kan ta imot syner

Og drømmer i stillhetens lys.

Gi meg en åpenbaring,

Så jeg kan se strømmer av liv

Som åpner seg i solen.

Som blomster stiger barnet

Inn i en stjerneverden.

Den åpner seg som et mysterium

Og synger himmel på jord.

  

LYS

Vi vil at lyset skal vare lenge,

At alle må se skjønnheten i maleriet

Som er skapt av en kunstner.

Vi vil at alle må glede seg over dagen

Som åpner sine dører til alle folk,

Så vi kan se skjønnheten

I alt som er skapt.

Vi vil at alle mennesker skal fryde seg

I speilet, som gir håp

For en vakker fremtid på jord

Med bær og frukt.

Lyset skinner for alle, og gir farger

Til bildet, som bretter seg ut

Som en løper – fra fødsel til grav.

ORD OG VEI

Mitt hjerte er for deg.

Vi lever med hverandre

Som luft og vann.

Mitt hjerte fryder seg i dine ord.

Din stemme smelter i mitt bryst.

Jeg er åpen for deg.

Du er min venn.

Du bærer meg over dørstokken,

Løfter meg i himmelsengen,

Åpner porten til hagen

Som lyser av forglemmegei.

Jeg elsker deg.

Du er ord og vei, skjønnheten,

Landskapet med stjerner i blått.

Du er min kjærlighet alle dager.

Du er min venn fra begynnelsen.

Mitt hjerte slår for deg.

Du lindrer mine hjertesår,

Du er min Mary-Mari.

Jødisk kunst-ill.