 |
| M.Skjelbred-Ill. |
Del 8.
29.
ØYNER
Med andre
øyne må jeg forsvare
Mine egne
ord til brød
For dem
som sier ingenting.
Men alt er
mulig for de som tror
På
kjærlighet og nåde.
Jeg vet
det er langt imellom oss,
Og toget
stopper ikke nå.
Det er
trist å være alene
I en
materialistisk verden
Hvor
ordene nestene ikke får luft.
Mine øyne
ser, og jeg ser langt.
Jeg vil
så gjerne forsvare de vergeløse
Til sin
rett,
Jeg vil
se dem i øynene og be
Om
tilgivelse og fred
For
verdens synder.
INGEN
Nesten
ingen av oss har hørt
Når
nåletrærne fryser.
Vi
kjenner bare våre egne nåler
Som
stikker i rommet.
Det er
trist, men vi treffer oss selv,
Og må
knele.
Det er
ingen som vet hva som er bak
Speilet
som gir oss et bilde,
Som
kranser oss med kjærlighet
Og regner
oss som sine barn,
Enda vi
er sorte får.
Vi er
blinde for åndens krefter
Og
kjenner ingen vi kan rope til,
For vi er
fremmede
Og ingen
kan språket.
30.
NAKEN
Ren og
kledd kan vi håpe å være
Når
stormklokkene slår.
Der
finnes et liv som overlever døden,
Og den
blinde får se.
Men dagen
og timen kjenner ingen.
Vi kan bare
håpe og be.
Vi aner
en gåte om det levende vann:
At lamme
går, syke blir friske.
Og rommet
blir opplyst i natten
Av en som
sier: Jeg er din venn.
Du skal
seile på åpen sjø, -
Men jeg
vil løfte deg i mine armer
Og bære
deg til grønne enger.
Vi kan
jamre over kalde dager,
Men vårt
løp er ikke ferdig før høsten.
Og vi
skal ikke se oss tilbake,
Men bo i
Visdommens hus
Til
teppet faller, -
Og vi er
omstrålet av lys.
ORD
Ordenes
høye himmel kan bli kald og grå.
Gi meg et
ord som har kraft til å tine vinterkulden,
Så jeg
kan varme mitt hjerte.
Ordene
får oss til å vokse, ordene blir hellige.
Vi ser
mer og mer i lyset.
Dette lyset
skjuler ordets gåte for de vise,
Men blir
åpenbart for de enfoldige til evig liv.
Syng
ordet frem i gatene, over alle land,
Så
glansen kan stige og kraften kan fylle oss
Med glede
og fred.
Tal ordet
på hushjørnene, og vær våkne
Så ikke
ordet bli glemt.
Vær
ordets tjenere, så skal dere se engler
Og en
åpen dør.
31.
VÅR
I et
forvandlet landskap møter jeg mitt indre,
Og dagens
gåte er et mysterium.
Når spirene
kommer frem or snøen, og sevjen renner,
Da møter
jeg kraften som bærer verden
Og gir
liv i overflod.
Hvor er
du i alt dette som møter menneskene
Og fyller
hvert rom med lys?
Selv
fjellene blir blendet av sol når kraften stiger
Og våren
basunerer med fryd og jubel det nye liv.
Våren er
som et hjerte som begynner å slå,
Som den
elskede kommer i døren,
Som
venner som banker på, og alt blir glede,
Og
fuglene bygger rede, mens knopper spretter ut.
Åpne mitt
hjerte for din grensesprengende kraft,
Og legg
varme i jorden så frø kan spire,
Og glem
alt som tynger mot en ny oppstandelse.
Selg alt
du eier, så verden kan forvandles.
Gi
menneskene lys til å se veien frem
Til de
evige kilder, til den evige vår.
MENNESKET
Hvert
menneske har gull i lasten.
Som et
skip farer det av sted i åpen sjø.
Vår tørst
etter å eie gjør reisen vanskelig.
I regn og
stjerneløse netter tenker vi på livets gåte,
Og seiler
i villfarelse.
Sjøen
blir mektige fjell, og vi tørster etter land,
Et sted å
søke ly i stormen.
Vi har
hellig last om bord. Alle bestemors bønner
Reiser
seg som lyssøyler, og du blir reddet.
Hvert
menneske skal samles som fuglene
For å
veie gullet når høsten kommer.
32.
FRED
Det suser
i biler. Lyder av metall
Farer
forbi, som hestekrefter, som ny melodi.
Her, i
dette landskapet skal vi skape fred.
Underlige
tidshjul. Vi våkner og sovner.
Dager,
uker og måneder, år etter år
Svinger
vi oss med jordens ekko.
Hvor skal
vi gå? Hvor finner vi fred?
All vår
søken etter det evige, tar tid.
Vi bøyer
oss og strekker oss. Signaler om hvile
Får oss
til å samle nye krefter. Vi er lydhøre
Og
kjenner fred i sjelen. Vårt indre
Møter
Guds ansikt i Ordet.
TAL
Dører åpnes for samtale,
Veier åpnes for trafikk.
Vi møtes i hjemmet og på hjørne
Med hilsen og gode ord.
Vi lærer i livets skole
Og blir som et barn igjen.
Vi utvider grenser og speider
Mot Det nye Jerusalem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar