 |
| M.Skjelbred-Ill. |
Del 4.
12.
LES
Skapelsen
er en bok.
Alt er
skrevet før.
Les
livet.
Les
skyenes flykt og tankenes vev.
Les
stjernene, skriftens utopi,
Les det
usynlige.
Så lenge
du kan se, er der lys,
Så lenge
du lever, finnes håp.
Syner og
drømmer, tegn og under,
Åpner for
nye reiser.
Du er
lenket til ditt eget liv.
Alt du
leser, er du en del av.
Du skal
oppleve frukttrær i blomstring
Og modne
kornåkrer,
Før siste
holdeplass.
Våre
gjerninger forteller verden hvem vi er,
Og det
står skrevet:
Verden er
en øy av trær
Som
seiler på åpent hav.
Fattige
og rike føder før høsten kommer.
Og grøden
skal veies og måles
Før de
hellige lyser i rommet,
Som
skriften på veggen.
NYHET
Frosten i
verden damper som varme kilder.
Å bade i
Jordanelven, gjør ingen rein.
Vi må se
på Dødehavets frukter.
Ingen
kommer til Faderen uten billett.
I evighet
troner vi i det vektløse rommet,
Der ingen
fryser og ingen dør.
Når timen
er kommet, blir alle som Gud.
Vi er
frukt av ordet, og greiner av nådens tre.
13.
SANG
Den gang
nettene var lyse
Og håpet
grønt,
Kunne vi
fange fisk med hendene
Og være
glade.
Sjelen
ble aldri trett av å lyse i natten,
Som
stadig ble rikere og rikere,
Til alle
flammer sloknet. -
Men noen
havnet på feil side.
Jeg
husker stormen over Skagerrak
Og alle
vennene som spydde.
Det var en
dristig dåp - for alle
Som ikke
var bygd for høye bølger,
Og trodde
på mammon.
Igjen
står jeg ved vannkanten
Og
strekker øynene mot stjerner.
Jeg vet
det er sent å snu
For den
som er blitt gammel,
Og ikke har
søkeord til paradis.
BREV
Hva jeg
vil med dette brev,
Er å åpne
faste linjer over de syv hav
Til noe
som ikke finnes:
En grønn
gitar, et instrument for kjærlighet
For dem
som føler tidens tann.
Ja,
gledens små agenter, se
Skjønne
drømmeskyer.
De seiler
over alle hav
Og møter
verden med et smil,
En glorie
av sol og fred.
Og
verdens sprukne hjerter får en vakker drøm:
At ørken
skal bli fruktbart land –
Av
kjærlighet.
14.
HIMMEL
Himmel,
du er det første jeg møter
Ved
morgengry, før solen har våknet.
Du varmer
min sjel, gir trøst og ly
For
stormens grådige piskeslag.
Du er
kirketak og mast.
Dine
engler er alltid ved min side.
Du ser
når jeg spaserer.
Jorden er
levende i ditt lys,
Horisontene
blekner i din skygge.
LENGSEL
Natten er
ung, som et føl
På sin
lange vandring.
Underlig
musikk rekker til min sjel,
Og jeg
blir henrykt.
Stemningen
holder meg fanget
Og ord
fra klosteret taler.
Min
skjebne er beseglet
Og jeg må
vandre til ørkenlandet
For å
søke næring i ordet
Som
holder meg våken dag og natt
Med
englespill og sang.
LYTT
Jeg vil
lytte etter ordet fra din munn,
Dyppe min
penn i ditt blod
Og skrive
vers for det udyrkede landskap.
Dine ord
klinger som søt musikk,
Og min
sjel soler seg i din sol.
Selv
dødens ørken får sin trøst.
Du
oppreiser den falne slekt til evig liv.
Ditt
spill er en fryd for hjertet.
Dine ord
fyller våre lemmer med glede.
Du er den
nye vin. Og englene danser.
15.
FØLE
KULDE
Hold meg
varm, gjør meg sterk,
Gi meg
trøst og mot, rekk meg din hånd.
Se snøen
smelter av ditt ord.
O’ Gud,
som jeg ser i mine drømmer
Som et
lys på det bølgete hav,
Kom nær
meg, kom inn i mitt hjerte,
Bring
varme til den frosne jord.
La bålet
brenne. La livet kjenne at du er god,
Se dine
gjerninger, føle din nærhet.
Mine
knopper fryser, mine blader er i dvale.
Men en
gang skal jeg våkne til liv, og reise mine vinger
Over hele
verden, seile i en sky av sol og regn
Til
fattige søsken, til ørkenlandet.
ELSKE
Hva er å
elske? Mine øyne jager uavbrutt
Til varme
kyster og svale stier i fjellet.
Jeg ser det
bølgete landskap,
Og undrer
meg over livet.
Slik er
det: ustanselig skal vi søke den ene,
Fuglen
som har stjerner i blikket
Og vinger
i spenn, som en skjønn blomst.
Elske,
elske honning, søt vin, kvinner som føder:
Det er en
jordisk makt sterkere enn fjell,
Mykere
enn ull.
Å elske
skapningens søster, mitt eget tvillinghjerte
Fra
opphavet, - er som å bevege verdens indre
Og sender
stråler mot nye horisonter.
Ta imot
mine drømmer. - Jeg er ingen profet,
Men roper
til alle: Kom hjem, kom hjem!
16.
GAVER
Gi til de
fattige,
Strø dine
gaver i rikelig monn.
Livet er
hellig.
Vi er
levende steiner.
Gi av
ditt hjerte,
Så får du
mye igjen.
Les i
ånden hva skriften sier.
Din gave
kan redde liv.
Din sjel
er en dyrebar skatt for Herren,
Det
edleste gull på jord.
Du er en
åpen bok på veien,
En hilsen
til alle som tror.
Om dagene
skifter, er Gud den samme:
Frelser
og konge, venn og bror.
BESTEMOR
Det er
snart hundre år siden
Bestemor
reiste seg opp i sengen
Og sa at
jeg var hennes gutt.
Hun hadde
båret meg med englevinger,
I bønn,
siden jeg ble født.
Nå var
hun syk, og hadde reist hele livet,
Og ventet
å få komme til den hellige byen
Med et
nytt hjerte.
Hennes
grav er et minne
Som gir
rom for håp og fred.
Julenatten
bøyde hun seg mot Betlehem,
Og fikk
et glimt av himmelen -
Før det
var slutt.
Da lyste hun
som en stjernesol.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar