M.Skjelbred-Ill. |
Del 2.
3.
SUS
Susing,
alltid susing,
Alltid
sus som transformatorlyd,
Trykkende
sus i venstre øre, eller hjerne,
Føler meg
trett og avkreftet, utmattet,
Går ikke
lenger på besøk,
Blir
trett av folk og hører dårlig,
Må ofte
lese på munnen,
Gjette
hva de sier,
Spørre
flere ganger,
Svarer
ofte feil og er litt utenfor.
Klarer
lite å lese,
Men hører
lydkassett,
Skrur opp
lyden, skriver stikkord.
Plutselig
kommer bilder fra langt tilbake,
Men har
problemer med navn.
Øver
skriving hver dag,
Og
skriver mindre feil nå,
Leser
litt. Små tekstavsnitt
Er som en
tykk bok.
Klarer
ikke mange sider om gangen.
Leser ord
for ord.
Når jeg
kjører er jeg plutselig et annet sted.
Så er jeg
på veien likevel, med stø kurs.
Når jeg
parkerer finner jeg ikke bilen igjen
Og må gå
time etter time å speide -
Før et
indre lys forteller hvor jeg har vært.
Det suser
på veien hjem
Og
gjennom alle sekunder og timer.
Jeg er koblet
til det store kraftverket
Som
forsyner hele verden med strøm.
Skapelsens
time holder oss våkne,
Hver dag
med nye utfordringer.
Vi skal
ikke gå i ring, men rett frem.
4.
NORRØN
LITTERATUR
Før skrev
folk runer,
Så skrev
folk latinske bokstaver.
Vi
kjenner skrifter fra
11-1200 tallet
Som har
levd på folkemunne
I hundrevis
av år.
Munkene
skrev avskrift etter avskrift
Før
kopimaskinen kom.
India,
Kina, Egypt
Hadde
litteratur før oss.
Iliaden
og Odysseen ble skrevet
7-800 år
før Kristus.
Islendingene
ble regnet fremst i litteraturen,
Og deres
skrifter rommer alt
Fra
gudedikt til kristen idealpoesi.
Litteraturen
begynte mellom vanlige folk
I et
uorganisert samfunn.
Så
vandret ordene i tid og rom
Til det
vi kjenner i dag,
Muntlig
og skriftlig.
LEV
Vær våken. Søvnen er nær.
Vær våken. Søvnen er nær.
Brenn ikke
drømmer, men lev.
Lov deg
selv rikdom, og ta imot.
Hjelp dem
som ingenting har,
Og kjenn
at du lever.
I rom og
tid ligger søvnen, og ånden svever.
De
fattige får sitt matkorn,
Og livet
gir spørsmål og undring
Så lenge
det heter tid.
5.
NY TID
Jakten etter
bøker er fraværende.
Vi lever
i nettalderen.
Veven
spinner våre liv tett sammen.
Overalt
reiser ordene, og lager spor
Ingen kan
kjøpe eller selge.
Luften er
innviet, og vi avlytter stemmer
I pust og
hjerteslag.
Diktene
skaller av som rennende vann,
Egger til
seg fisk på gyteplassen.
Perler av
dogg, perler i skjell, roper til oss
Og er som
magnet, som musikk fra havet,
Som gylne
stjerner,
Som
kronblad i ny festdrakt.
BRØD
Vårt
daglige brød er ikke som andre brød.
Vi kan
falle for fristelsen å ta til oss for mye.
Hvordan
kan vi se vår neste i øynene
Etter et
slikt fall?
Hvordan
kan vi leve videre
Uten det
daglige brød?
Hver den
som tror, har brød i sitt hjerte.
Og alle
som gir av dette brødet blir velsignet.
Kurven
blir aldri tom, åkeren vil alltid lyse
For den
som har brødet i sin sjel
Og som
deler med sin bror.
Brødet er
livet som vokser i rommet.
Brødet er
lyset på veien til Paradis.
6.
FJELL
Kan du
løse fjellet?
Fjellet
raser.
Grått er
havet, lang er reisen.
Kyss på
tungen, åpen panne.
Ingen ser
når havet brenner.
Rop det
første ord, beveget.
Sol og
måne seiler døve.
Kyss på
tungen, åpen panne.
Lang er
reisen. Havet gråner.
Hvisker
noen? Jeg må lytte.
Vise
omsorg, høste frukten.
Troskyldig
lyser ansiktet bryllupsnatten.
Langt fra
stammen: Stjerneblomster.
Kjærligheten
åpner dører.
Verden
skråner. Fjell i sikte.
Dikt mitt
hjerte.
Ordet
viser vei mot varden.
Livets
fjell er himmelstjerner.
GLED DEG
Gled deg,
alle verdens barn.
En er
opphøyet og stråler mot jorden.
Syng
vakkert. Hør englene.
Sjelens
søster, Maria, har båret Frelseren i lyset.
Det er
julenatt. Solens vandring gjennom rommet
Stråler
inn til oss i dag.
Din
stemme er som stjerner, myk som ull,
Av
kjærlighet.
Du er all
verdens krone og juvel.
Syng for
Kongen som er født i dag – til oss.
Gled deg,
alle folkeslag. Opphøy Gud i evighet.
Syng i
jubel alle engler. Det er julenatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar