GULLbok5 – Poesi 2008-3 Del3 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill

Del 3

7.

TRENING

Botrening, sier ingenting.

Alle trenger et sted å bo, og mat,

Alle trenger kjærtegn, en soloppgang,

En stemme, noen som kan være sterkere.

Måkeskrik og fløytespill

Gir tanken vekst, en plass å feste navnet til.

Vårt seil er ferdig.

Vårt hjerte ror i gåtehav.

Våre skrifter blir klenodium i klosterrom.

Vår gjerning viser hvem vi er.

Vår stemme og vårt sinn, vårt lys

Minner oss om kjærlighet.

Alt er et mysterium, et gåtefullt mysterium.

Vår sang forvandles. Vi taler nåde til vår bror,

Og livet blir grenseløst -

Som åpne hender mot vår kropp,

Et hav av himmelgull.

Vi seiler ut for full musikk.

LIVET

Jeg hører stemmer.

Noen synger mellom graver

Med fremtidens håp i øyet.

Du er elsket og æret av livet

Som favner og åpner dører.

Jeg er en pust

For de falne og svake

Som arver vår jord -

Og hvisker bak graver

Lys over fremtiden din.

Jeg er din bror.

8.

ORD I ORD

Les nå.

Det er lenge til neste gang myren drar oss

Og elven trekker i menneskekroppen.

Hvor går du?

Hvem er den skyldige,

Som alltid må være på flukt?

Ordet lyser i stjerner,

Og grunnmuren gir oss nye krefter

Til å puste og smile.

Les mitt hjerte

Til ordene taler visdom.

Les så dine hender kan se

Stjernen vår.

HVITE FJELL

Fjellene stråler, stråler, reiser seg, og ler.

Hammer etter hammer, berg etter berg,

Blåfjell etter blåfjell nikker i solen,

Slår seg på magen, og sier:

Jeg blir aldri mett av dette magiske,

At noen kjærtegner min kropp.

ORD

Gled deg i min glede. Vær alltid glade.

Syng lovsang fra vugge til grav.

Takk for alt fra mors liv.

Aldri skal menneskebarnet fortvile.

Vi har søsken over hele jorden,

Venner i liv og død. Vi er forvandlet,

Og velsignet av ekte kjærlighet.

9.

ORDET

Av ordet stiger solen opp,

Av ordet ble vi alle født.

Gud Fader, Sønn og Hellig ånd,

Du hellige fra evighet, du visdoms kraft -

Lys for min sti, gjør ordet klart,

Så jeg kan se din himmel snart.

Vær med oss du i all vår nød,

Mett oss med kildevann og brød,

Styrk oss i troen, gjør underverk

Imellom dine barn på jord,

Så vi kan se ditt lys i dag,

Du levende, all skapermakt,

Vår trøst i liv og død.

Ditt ord står evig fast,

Du er vårt seil, vår mast,

Vår vei og havn.

Halleluja.

Kom, spis av nådens englemat,

Og syng med oss, Halleluja.

KRAFT

En ny kraft er kommet inn i mitt rom.

Den indre stemmen gjør ordene levende.

Mitt sinn sveller over i jubel.

Ditt lys strømmer over meg,

Ditt korn gir menneskene føde,

Og ingen er glemt.

Fuglene spenner sine vinger over jorden

Og fryder seg over dine hellige gaver.

All jorden reiser seg or støver -

Som gjenfødt i Den store hvite skare.

10.

ØYNER

Mine øyne ser svart.

Hva ser jeg i dette mørke rommet

Hvor ingen kirker finnes

Og ingen bratte fjell?

Alt er svart

Som i en natt uten hull, uten gitter.

Mine strenger blir beveget,

Og øynene roper etter stjerner.

Hvor er havet?

Jeg hører bølgeslag,

Noen som klapper i hender

Og hvisker til jorden:

Bli liggende. Hold deg fast.

Jeg reiser meg

Og øyner håp om lys.

Jeg ser en stråle gjennom vinduet

På vei mot skapelse og evighet.

KILDE

Din kilde er åpen for alle

Og renner med et friskt pust.

Du vasker mine hender i ømhetens lys

Og kysser min panne.

Du evige stjerne fra Paradis,

Velkommen inn i mitt hus.

Du metter min sjel med godhet,

Og ditt brød holder meg levende, varm.

Alt du er, elsker jeg.

Du er min borg, min bolig, min hyrdestav.

Du dekker over mine synder

Og bærer meg over alle hav.

11.

MUNKEN

Se etter munken. Spor i en hymne.

Gå inn i Ordet, bli sterk.

Se etter åndelige glør.

Tal til det indre. Gi livet

I skaperens hånd.

Se etter trær som roper mot sky,

Se etter kilden som aldri blir tørr,

Syng hymner til den som er over alt,

Som vasker ditt hjerte

Og fyller din sjel med liv.

Se munken i morgensol bøyer sin kropp.

I støvet spirer frø til en ny tid.

Vær villig å gå når timen kommer

Og den nye vin deles ut.

DØD

Vår død forvandles til liv.

En reise blir avbrutt,

Og evigheten tar over butikken

Som samler gull.

Hvem er du, menneske,

Som ikke kjenner veien,

Som går i blinde?

Du er en gren på samme treet,

En frukt av samme stamme.

Vakrest er blomsten mellom torner.

Den som ingen vil vite av,

Skal bo blant engler.