GULLbok5 – Poesi 2008-3 Del6 *Sigve Lauvaas

M.Skjellbred-Ill.

Del 6.

21.

TRENGSEL

Fra deres trengsel

Fridde han dem ut,

Med kraft gav han dem styrke,

Og deres lidelser ble forvandlet til seier.

De ropte til Herren i sin nød,

Og han rev bort deres plager,

Han helet deres hjerter

Og gav dem åndelig føde.

De snublet, men han reiste dem opp

Og frelste dem i deres trengsel.

Når deres sjel ble kraftløs,

Gav han dem nytt mot.

Han sendte sitt ord, som var liv,

Og døde sjeler fant hvile

I hans underfulle verk.

Hans barmhjertighet er stor,

Hans nåde er uten ende,

Hans gjerninger er underfulle.

Han frelser menneskene fra deres synder

Og reiser dem opp på den ytterste dag

Til evig liv i herlighet.

Hans navn er uten grenser.

Han er Gud og far og bror.

Han helbreder våre sykdommer

Så vi kan være friske, uten alder,

Til evig tid, til evig tid.

22.

SJEL

Din sjel er såret, og du har ingen lege.

Fortapelse er døden. Min bror trenger vann.

La oss legge en klut på pannen. Jeg ber.

I nådens time kommer hjelpen. Trøst mine barn.

Legg hendene på de svake. Navnet helbreder.

Ordene gir kraft i trengsel. Vi er døpt til liv i overflod.

Ta imot den hellige ånd.

EN GANG

En gang var jeg ved dødens port,

Og jeg fikk vende tilbake.

Fra den sorte natt skinte lyset.

Det var engler som hjalp meg.

En gang var jeg under havet

Og noen løftet meg opp,

Og jeg fikk leve.

Jeg var for svak til å tale, men fikk indre styrke,

Og mine lemmer ble fylt med varme og ånd

Fra den evige kilde.

En gang i Statene var jeg nær ved å stupe

Av utmattelse, men du fant meg,

Og gav meg nye krefter.

Din omsorg helbredet min sjel,

Og mitt nedbrutte legeme ble løftet

Til et nytt liv på jorden.

23.

VIRKELIGHET

Jeg liker å lese. Ordet gir meg lys.

Det er som musikk i mitt hus.

Jeg ser hjerter krumme seg for dine hender,

Som utstråler kraft til frelse

For hver den som tror.

Om jeg kunne være mer deg, var jeg lykkelig.

Gjennom livet har jeg måttet tåle ild og vann,

Prøvelsene har blitt til ensomhet.

Jeg er svak, men sterk i dette lyset

Som holder meg på veien.

Jeg bøyer meg i støvet for dine fingrers gjerninger

Og takker, og synger lovsanger, leser hymner

Til de hellige. - Du har satt meg fri,

Og jeg lever i din nåde. Amen.

BLOMSTER

De vakreste blomster

Er øyner som ser,

Barn som leker og skaper fred.

Tenk hvilken lykke det er på jord

Om blomster

Er tegn på kjærlighet.

Dine hender er blomster,

Ditt hjerte er gull,

Din sjel er segl i vår hellige tanke.

Å gi, skaper blomster i tusen foll.

Blomster er et mektig signal

På godhet, varme og omsorg.

Vårt liv er en blomst, et ord

Som strekker seg til de ytterste grenser.

24.

LYS

Noen løfter deg inn i lyset.

Du møter en ny dag.

Dine øyne ser fremover.

Du er svanger med tiden som var

Og tiden som kommer.

Lyset holder deg våken.

Du har valget: å høre til,

Eller skjule ditt ansikt.

Du lever i meg som et barn.

Lyset er min identitet.

Ditt ord forkynner glede.

Du metter verden med gode gjerninger,

Ditt lys er min fred.

Å LEVE

Å leve er å føle,

Være nær det en tror,

Kjenne den indre stemmen,

Være varm og god.

Å leve er å se

Selv i mørke natten,

Kjenne veien og målet.

Det er livet på jord.

Å leve er å være i ordet,

Vokse i visdom og alder.

Å leve er å så kornet,

Og høste til livets vår.